tirsdag, september 23, 2014

Hva er dette for noe sludder?

Jeg forsøker å unngå ting jeg vet jeg blir irritert av. Og den videoen man kaller kreftvideoen, jeg har senket øyelokkene halvveis ned og snudd meg en annen vei når den har gått på skjermer i nærheten av meg. Men så sneik den seg forbi filteret i går kveld fordi Tine Valand skrev om den. Og bra er det, alltid godt at noen orker peke mot det som bør pekes på. For nei, det er ikke sånn at det som er gjort med gode intensjoner nødvendigvis fungerer godt.

Jeg krever mer av folk

Jeg krever av folk, og meg selv, at vi i det minste skal forsøke å ikke snakke på refleks. Når det gjelder alvorlig emner, som kreft, som død, så venter jeg av folk at de ikke lirer av seg frasen R.I.P eller You go girl, du er sterk så detta klarer du. Tenk deg om i 30 sekunder og prøv å si det du har lyst til å faktisk uttrykke. Det er ikke så vanskelig: Det var trist å høre. Jeg håper det går bra med deg. Helt vanlige ord, men der man kan få øye på et menneske som har orket mene noe. Etter å ha vært delvis raus overfor folks begrensede evne til å uttrykke seg, eller kanskje heller slurvete og giddalause forsøk på å vise omsorg, er det slutt.

Hvis du ikke orker tenke et halvt minutt med de ordene du har til rådighet, så hold kjeft. Det er mitt råd. Det kan føles støtende når folk danser over mitt dødsens alvor, jeg forteller deg dette selv om det ikke er populært å snakke om at man er støtt eller krenket for tiden. Det er ventet av oss alle at vi skal få til å bære alt med letthetens sjarm.

Så det er bra at Tine Valand krever mer av en hel organisasjon som arbeider for å få fysisk aktivitet inn i kreftbehandlingen. Man får tro at en slik gjeng forsøker å ta arbeidet sitt alvorlig. Tine Valand skriver:

Hva er det videoen av sexy, aerobic-dansende kreftpasienter skal fremme? For noen av oss er det ikke livsglede videoen oser av, men angst for å ikke være deilig nok. De fleste kvinner hadde fått et mye morsommere liv om vi slapp å bli begrenset til utseendet vårt.

På samme måte er det godt at Runi Børresen har klaget videoen inn for Forbrukerombådet, og tilsvarende håpløst av daglig leder Helle Aanesen i organisasjonen Aktiv mot kreft å si,

- Runi Børresen vil ikke se at dette handler om noe helt annet enn å framstille kvinner negativt. Den opprinnelige sangen hadde en video med veldig sexy dansing og glatte kvinner. Vi har heller deseksualisert videoen.

Se selv, du.

Poenget er neppe om noen fremstiller kvinner positivt eller negativt, men at kreftpasienter jukker rundt i gymsalen som oppvarmingen til en pornofilm. Hvorfor beveger de hoftepartiet på den måten? For å vise oss alle hva selvtillit kan gjøre. For å vise oss hva fysisk aktivitet kan gjøre for body and mind (sic, som man sier). Dette beviser, skriver de på videoen på engelsk, at kreft ikke trenger ta livet av selvtilliten. For en herlig bruk av ord, det er mulig du dør, men la det skje med selvtilliten inntakt og gjerne peppet opp.

Kamera fokuserer på skritt, skritt som jukker, øyelokk som lukkes, åpen munn, trutmunn, tunga ut av munnen på en deilig måte, kvinner som stryker seg langs håret slik jeg har lest man gjør for å vise seksuell interesse. Å herregud, et lite arr kommer til syne ved trusekanten. Vi forstår, disse menneskene er opererte, men likevel sexy. For en lettelse!

Sex er viktig. Men det er mange andre deler av livet som er like viktige, antakelig også viktigere. Nærhet til mennesker man bryr seg om. Sex kan være en del av det. Vær grei å ikke banaliser livet. Vær grei å ikke banaliser sex. Å simpelthen være i livet, å kunne bevege seg rundt og oppfatte verden, det er viktig. Det er fortsatt mange tanker å gjøre seg kjent med, fortsatt arbeid å gjøre, fortsatt mennesker å komme nærmere. Fint å få være i live for å få til det.

5 Kommentarer:

Anonymous Hege sa ...

Du aner ikke hvor enig jeg er, - men så er jo jeg totalt humørløs. Det er nemlig det som gjør at jeg stort sett holder kjeft. Når andre synes dette er så innmari positivt, og jeg ikke klarer å se det, så tenker jeg jeg kanskje bare ikke ser det de ser.

I fjor tok jeg en runde med gutta på jobben. De hadde bart, nemlig, - og det handlet om prostatakreft, - støtte, visst nok. Jeg spurte om denne barten var meldt inn til noen, - sånn at den kunne generere penger til kreftforsking eller noe. Negativt! Da spurte jeg om noen av dem hadde gitt penger til noe kreftrelatert, samtidig med at de hadde denne barten. Nei! Kanskje de hadde satt fokus på kreft i undervisninga? Ikke det heller.

De hadde bare en bart de tulla og tøysa med en hel måned, - og nevnte kreft i en bisetning.

Og jeg, humørløse jeg, - ble skikkelig provosert.

23 september, 2014 20:24  
Anonymous Leni sa ...

Dette var intet mindre enn vakkert fr. martinsen.

Og det klokeste som er sagt om denne saken.

24 september, 2014 16:12  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk, dere. Det er veldig godt å bli lest, forstått, og satt pris på.

24 september, 2014 22:44  
Anonymous rypa sa ...

Det er så bra at du finst og skriv.

29 september, 2014 00:15  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk for at du sier det!

08 oktober, 2014 20:44  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start