Politiet skal være politi for alle mennesker
I ettermidag svarer politiet på denne teksten som jeg har i Journalisten.
"I et lanseringsintervju sa politiet at de har fokus på å ikke være morsom på andres bekostning. Men med språket gjør de narr av fulle menn, eget kapittel om dem. Og hva vet egentlig politiet om den nakne mannen som sier gud ba ham kle av seg på Oslo S?
Livet gir de fleste av oss erfaringer, de vi kjenner og er glad i er også folk som ikke får til livet sitt så godt. Som ruser seg og lukter vondt, noen som blir altfor redde, noen som utagerer. Og om vi ikke alltid klarer å beherske oss selv, vil vi ikke at elendigheten skal være gjenstand for andres spøk. Og av de profesjonelle venter vi, at de oppfører seg profesjonelt. Spøkene sine kan de ha på kontoret."
Jeg har skrevet om hvordan politiet ter seg i sosiale medier i dagens spalte i Journalisten. Etterpå har Journalisten snakket med politiet og fått kommentarer fra dem. Jeg har noen kommentarer til dette svaret. Men først har du sjansen til å lese mitt opprinnelige innlegg her, det er med lenker til eksempler. Særlig vil jeg anbefale det siste eksemplet fra Søndre Buskerud.
Og her er artikkelen med politiets svar.
Likevel sier Martin Strand, som er ansvarlig for oslopolitiets arbeid i sosiale medier, at noen av meldingene i boka ikke ville vært skrevet i dag. Men de har altså valgt dem ut til å representere seg i en bok. Jeg har irritert meg over endel av politiets tvitringer lenge. Jeg tok med vilje bare med de som sto i boka, for å ikke pirke på tilfeldige feil.
Politi, sykehusvesen, presten, sosialarbeidere, lærere skal være drillet på å gi godt arbeide til absolutt alle. Og for journalister er det viktig også å skrive i en ordentlig tone om alle typer hendelser, ikke la det snike seg inn artigheter der de ikke er på sin plass. På den måten mener jeg ytringene til politiet er særlig viktig å tenke på journalister, det er dessverre en god del kildespråk som sklir rett inn i artikler som skal være journalistisk bearbeidet.
- At en del av tingene vi opplever i Oslo må vi kunne se på med et humoristisk blikk.
Hvilke ting er det, lurer jeg på. Jeg skjønner at politiet vil ufarliggjøre seg, de gjør det ved å sitte til hest, kjøre rundt på sykkel, til og med rulleskøytepoliti har vi. Det er fint. Politiet har mange oppgaver i samfunnet, de skal også være noen vi kan ta kontakt med uten å være redde. Men jeg klarer ikke egentlig å se for meg en situasjon der politiet bør være morsomme når de beskriver vanlige politioppdrag ute blant folk. Når det er Politiets Dag kan de ta klovnenese på seg selv og marsjere bak politikorpset sitt.
Hvis politiet skal ufarliggjøre seg mener jeg de bør vise seg på en nær og menneskelig måte. Hvis jeg vurderer å ringe politiet fordi mannen min slår meg, hjelper det meg ikke i den beslutningen at jeg kommer på at det hender politiet latterliggjør bakgrunnen for det de kaller husbråk offentlig.
"I et lanseringsintervju sa politiet at de har fokus på å ikke være morsom på andres bekostning. Men med språket gjør de narr av fulle menn, eget kapittel om dem. Og hva vet egentlig politiet om den nakne mannen som sier gud ba ham kle av seg på Oslo S?
Livet gir de fleste av oss erfaringer, de vi kjenner og er glad i er også folk som ikke får til livet sitt så godt. Som ruser seg og lukter vondt, noen som blir altfor redde, noen som utagerer. Og om vi ikke alltid klarer å beherske oss selv, vil vi ikke at elendigheten skal være gjenstand for andres spøk. Og av de profesjonelle venter vi, at de oppfører seg profesjonelt. Spøkene sine kan de ha på kontoret."
Jeg har skrevet om hvordan politiet ter seg i sosiale medier i dagens spalte i Journalisten. Etterpå har Journalisten snakket med politiet og fått kommentarer fra dem. Jeg har noen kommentarer til dette svaret. Men først har du sjansen til å lese mitt opprinnelige innlegg her, det er med lenker til eksempler. Særlig vil jeg anbefale det siste eksemplet fra Søndre Buskerud.
Og her er artikkelen med politiets svar.
Jeg syns svaret fra politiet er noe forbeholdent
Jeg har skrevet at politiet gir ut bok. Politiet understreker at Kagge forlag gir ut bok. Joda, men politiet har bestemt seg for å gi ut en bok med Twitter-meldingene sine, og det får være lov å tro at de står for de meldingene de har sendt av gårde til forlaget (det sier de også i intervjuet med Journalisten) og at de også står inne for titler om fulle menn og dumme tyver.Likevel sier Martin Strand, som er ansvarlig for oslopolitiets arbeid i sosiale medier, at noen av meldingene i boka ikke ville vært skrevet i dag. Men de har altså valgt dem ut til å representere seg i en bok. Jeg har irritert meg over endel av politiets tvitringer lenge. Jeg tok med vilje bare med de som sto i boka, for å ikke pirke på tilfeldige feil.
Jeg blir mer bekymret av svaret
Når politiet nå sier at de skal bli mer bevisste på at psykiatri kan være en del av tilfellene, gjør det meg bare mer bekymret. At psykiatri kan være en del av tilfellene når folk kler av seg alle klærne på Oslo Sentralstasjon, eller utagerer på andre måter, bør være en del av kjernekunnskapen til politiet, ikke bare når de skriver om det på Twitter, men når de er i arbeide hver eneste dag ute på gata.Politi, sykehusvesen, presten, sosialarbeidere, lærere skal være drillet på å gi godt arbeide til absolutt alle. Og for journalister er det viktig også å skrive i en ordentlig tone om alle typer hendelser, ikke la det snike seg inn artigheter der de ikke er på sin plass. På den måten mener jeg ytringene til politiet er særlig viktig å tenke på journalister, det er dessverre en god del kildespråk som sklir rett inn i artikler som skal være journalistisk bearbeidet.
Politiets jobb er ikke å være morsomme
Martin Strand mener samtidig det fortsatt er slik,- At en del av tingene vi opplever i Oslo må vi kunne se på med et humoristisk blikk.
Hvilke ting er det, lurer jeg på. Jeg skjønner at politiet vil ufarliggjøre seg, de gjør det ved å sitte til hest, kjøre rundt på sykkel, til og med rulleskøytepoliti har vi. Det er fint. Politiet har mange oppgaver i samfunnet, de skal også være noen vi kan ta kontakt med uten å være redde. Men jeg klarer ikke egentlig å se for meg en situasjon der politiet bør være morsomme når de beskriver vanlige politioppdrag ute blant folk. Når det er Politiets Dag kan de ta klovnenese på seg selv og marsjere bak politikorpset sitt.
Hvis politiet skal ufarliggjøre seg mener jeg de bør vise seg på en nær og menneskelig måte. Hvis jeg vurderer å ringe politiet fordi mannen min slår meg, hjelper det meg ikke i den beslutningen at jeg kommer på at det hender politiet latterliggjør bakgrunnen for det de kaller husbråk offentlig.
2 Kommentarer:
Det er viktig og riktig at du skriver dette, jeg har tenkt på det samme - og nå bok! En politiforsker jeg snakket med spilte inn som mulig forskningsprosjet en undersøkelse av humoren på morosidene i politiets interne blad (husker ikke navnet). Forskeren foreslo spesifikt en historisk gjennomgang og analyse (hun nevnte en del av stoffet hun selv hadde sett, mye moro med de første politikvinnene, "kan de jobbe i skjørt, de pynter i det minste opp!", og så videre). Jeg har ikke tenkt å forske mer, men et sånt prosjekt håper jeg noen tar på seg.
I yrker som politiets, førstelinje med tøff hverdag, utvikler det seg jo gjerne en svart internhumor. Det er fint, det hjelper de som skal utøve yrket å holde ut. Men hva når den interne humoren settes på trykk i et internt blad eller spres på nettet? Som deg blir jeg bekymret.
Internhumor har sin funksjon. Men man må jo være seg veldig bevisst på at det er akkurat det det er.
Det ser også ut som politiet har latt seg forføre av responsen de har fått fra publikum. Og det er jo helt håpløst, 100 happy gladbrukere med smilefjes sier ikke noe om hvilken virkning dette har på folk mer generelt.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden