I dag har jeg lest,

og brydd meg om denne teksten.

Spørsmålene blir da; er det virkelig rimelig at vi skal velge abort fordi barnet kommer til å gi oss andre utfordringer enn et såkalt vanlig barn? Er det slik at voksne skal velge den tilsynelatende letteste utvei, bare fordi alternativet er der? Og er det virkelig slik at livet blir lettere etter en abort? Det at livene våre ikke ble slik vi hadde tenkt må vi faktisk leve med, og det å sortere ut mennesker slik at man sitter igjen med det såkalte perfekte, den såkalte foreldrelykken, er for meg et ubegripelig egoistisk sjansespill, selv om det er lov ved lov.