Nærmere døden

Fredagens spalte i Journalisten, hele her.
Jeg har egentlig lyst til å skrive en mye lengre tekst om dette, usikker på hvem som skulle ville ha en slik.

Redaktøren og medieforskeren Anja Hirdman refererer til sosiologen Zygmunt Bauman som mener at det nå for tiden fins to moderne livsstrategier som vi bruker til å håndterer kunnskapen om at vi mennesker er dødelige.

Den ene gjør at vi kjemper mot truende sykdommer og livsfarer. Den andre strategien er lengselen etter udødelighet. De som trøster seg med reinkarnasjon i ulike varianter. De som vil klatre opp på en topp for å kunne leve videre i det kollektive minnet vårt. Eller bare å komme på tv, kunne jeg tilføye: Det kan gjøre et passe snobbete mediehjerte mer medgjørlig overfor dem som leter etter udødeligheten med å briske seg med øyebryn og fakebrun hud på ulike medieplattformer: Bli sett, bli kjent, bli husket.

– Men framförallt ser Bauman denna längtan i våra försök att göra livet till en oändlig repetition av vanor och beteenden, där allting börjar om och om igen, vilket döljer det oundvikliga slutet.