En fin henvendelse tilbake

I dag fikk jeg to meldinger på Twitter fra Hanne Stensvold, som jeg ikke kjenner, men hun skrev: "Tenkte på deg når jeg kom over denne posten ... Om en boks med jord."

Det er en bloggpost om nærhet og kjærlighet, my mothers brother gave my father a box of dirt heter den.

Det er rart

Jeg henvender meg til verden og så blir jeg forbauset når det virker.

Den andre lenken Hanne Stensvold sendte meg var et bildeprosjekt som varte i neste 20 år, et polaroidbilde om dagen helt til Hugh Crawford døde, se på det.

Jeg kan tenke meg at Hanne Stensvold syns prosjektet likner på sånt som jeg pleier like, ikke at hun vet at jeg har lagt det ut før en gang. Det vil si, det må jeg ha gjort, jeg er nesten sikker på at jeg har gjort det, jeg husker at jeg så på det, bladde meg gjennom dagene og årene og hvor mye det gjorde inntrykk på meg.

Jeg husker at en blogger som het i1277 som jeg heller ikke kjente på den vanlige måten foret meg med interessante prosjekter som dette f.eks og også det samme fotoprosjektet som jeg fikk via Twitter i dag.

Jeg bladde meg gjennom hele 2006 i bloggen min uten å finne det, ikke hjalp googling heller, men det minnet meg på noe annet også: At man kan vite mye om et menneske ved å kjenne et ganske utfylt psevdonym heller enn hardfaktaene som fullt navn og alder og sosial status. Likevel er det som regel hardfaktaene folk er ute etter.