Akkurat nå 76
Klokka er halv åtte i Norge og halv to om natten her i New York. Jeg våknet nå etter mange timers søvn, men det er ferie så jeg er rolig, det er ikke nødvendig å passe søvnrytmen for arbeidslivets skyld.
Jeg gikk til disken der apotekmannen sto og sa at jeg trenger medisin. Jeg sa, jeg trenger medisin til dette området og illustrerte med noen skrall mens jeg tok meg på brystet og så trenger jeg å puste bedre i dette området mens jeg strøk meg mellom øyenbrynene.
Nå vet jeg ikke om jeg tør ta pillene, de var så store, det sto skumle ting på pakken, det står alltid skumle ting på pakkene, er jeg ikke litt bedre?
Vi trasket rundt i dag selv om jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle traske, bare spasere langsomt. Skillet mellom de to er flytende, det er noe med antall kilometer også. Vi endte i verdens beste supermarked der vi rasket med oss nygrilla honningsomethingkylling, tangerinjuice, ananas ferdig skåret i firkanter, Vi er rike. en ost, et potetgull, Brooklyn lager, Sierra Nevada pale ale.
Litt kylling og en halv øl senere bestemte jeg meg for å slappe av litt i senga. Klokka var 18 og jeg skjønte selv hvor det bar.
Det var min dag, jeg er inspirert av de omgjengelige 14-åringsbloggene og sier, hvordan er din?
Jeg gikk til disken der apotekmannen sto og sa at jeg trenger medisin. Jeg sa, jeg trenger medisin til dette området og illustrerte med noen skrall mens jeg tok meg på brystet og så trenger jeg å puste bedre i dette området mens jeg strøk meg mellom øyenbrynene.
Nå vet jeg ikke om jeg tør ta pillene, de var så store, det sto skumle ting på pakken, det står alltid skumle ting på pakkene, er jeg ikke litt bedre?
Vi trasket rundt i dag selv om jeg hadde bestemt at jeg ikke skulle traske, bare spasere langsomt. Skillet mellom de to er flytende, det er noe med antall kilometer også. Vi endte i verdens beste supermarked der vi rasket med oss nygrilla honningsomethingkylling, tangerinjuice, ananas ferdig skåret i firkanter, Vi er rike. en ost, et potetgull, Brooklyn lager, Sierra Nevada pale ale.
Litt kylling og en halv øl senere bestemte jeg meg for å slappe av litt i senga. Klokka var 18 og jeg skjønte selv hvor det bar.
Det var min dag, jeg er inspirert av de omgjengelige 14-åringsbloggene og sier, hvordan er din?
innlegg av fr.martinsen på
07:19
19 Kommentarer:
Akkurat sånne dager er det jeg liker å oppleve i en by der jeg ikke bor, en by som ikke er hjemme, kjent og rutine.
Min dag, stikkord: Snø, julekort, noen få kuldegrader, det er fint. Avviklet, nedlagt, usikker framtid, paragraf 15-1, det er ikke fint. Jobb, rapport som skal ferdigstilles, meningsfullt, søndag på konoret, det er blandet.
Mange fluktfantasier.
Jeg vil ha fler beskrivelser,
fortell meg folkes hvordan livet arter seg in this moment.
Klokka er 8 om morran nå her, jeg sitter med dyne i sofaen, har vært våken lenge, frokost spist, oppvasken tatt. Jeg prøver å lage en hensiktsmessig mulig dagsplan, ting vi har lyst til å gjøre med t-baneruter som er greie, det skal pøse i hele dag.
Har vært nede på Grønland og fylt tralla mi med frukt og grønt, vært og hentet glemte hansker etter julemiddag, laget halvferdig aubergine-puré. Oppvaskmaskinen er i gang. Jeg drikker kaffe. Skal snart male i kjelleren, og så finne kvitteringen til blenderen som er gått i stykker. Skal fylle en koffert med ræl som Fretex skal få, skal bake knekkebrød, sy gardiner, fylle en plastsekk med gamle malingsspann til Shell. Pakke inn julegaver. Akkurat nå sitter jeg og stirrer inn i skjermen. Oppvaskmaskinen har begynt å ule.
Jeg har vært på middag hos pappa, vi spiste verdens beste suppe og jeg fikk oppskriften på den og skal lage den til alle jeg kjenner, invitere dem på middag, sitte sammen med dem rundt det lille bordet mitt, riktignok etter tur, fordi jeg bor i en så bitteliten leilighet. Nå har jeg katten i fanget og vil skrive brev, se en film, se fire episoder av en tv-serie, skrive ferdig kapittel 5 og lese ut Innsirkling 2, men jeg innser selv at kvelden er nådd så langt, og jobben kaller tidlig i morgen, så jeg må nok nøye meg med en av tingene. Ha det fint i NYC!
Jeg fikk ikke bakt knekkebrød eller sydd gardiner eller pakket inn julegaver. Du må skrive mer om NYC! Jeg er så reisesjuk at jeg har lyst til å begynne å gå i retning Sverige. Gå, langs motorveien. Eller krabbe.
Så glad jeg er for at dere også skrev om dagen. Jeg skal skrive om resten av min og laste opp et bilde. Jeg ser for meg hele Norge og folka i det ligge i sengene sine under dynene.
Et glass vin etter en lang dag med barnebursdag. Kronisk lakenskrekk. Rydding i tøyhauger av ren vask som har ligget i uker og familiemedlemmene går med ulike sokker og tar det som er vasket sist. Thaimat på restaurant og etter det 3 intense jobbetimer. Kaldt. Stålis på bilruten. Fridag imorgen. En million planer som nødvendigvis ikke blir realisert.
Kebbe
Jeg liker dette kommentarfeltet, måtte det ikke dø på en stund. Jeg har skrevet ny bloggpost, sitter i sofaen med dyne og god italiensk rødvin med nesten alle korkbitene silt vekk etter korkåpningshavari. Det er helt stille.
En gang skal jeg bo i den byen. Ihvertfall være der en god stund. Her er det blått lys utenfor vinduet.
Å herregud, ikke spør meg om dagen min. (Jo, forresten, spør meg! Spør meg!) For jeg har fått livet i hodet og det ligger en baby og sover i vogga og den kan våkne når som helst og alt jeg rekker er å spise mens hn sover. Alt jeg rekker er å dusje og kle på meg, drikke kaffe. Alt jeg rekker er å tenke på alt jeg ikke rekker. Og å vurdere hva har høyest prioritet om hn sover ti minutter til. Før hn våkner og jeg må amme og jeg setter meg foran teven og ser på dvd slik jeg har sett meg gjennom syv sesonger med west wing, en med nurse jackie, forbrytelsen, house, mad men og nå er det in treatment. Det var derfor jeg kom inn her for å se hva du skrev om in treatment. Og så ser jeg at du er i New York og tenker har du ikke nettopp vært der? Og så lurer jeg på hva som er meningen med livet og hva jeg må gjøre for å lære meg å leve det uten å ramle ned i en slags eksistensielt mørke så ofte og så tenker jeg at jeg må sende en mail til hun derre "happy-by-choice" dama og spørre om hun har noen tips ellers er det vel snart in treatment på meg også - og det virker i grunnen ikke så tiltrekkende. Men jeg gleder meg til å begynne å jobbe igjen i januar. Det er da én ting.
Det er da en ting og vips så er det januar, selv om det ikke er sikkert at januar leverer det den reklamerer med.
Det er litt mer enn et år siden jeg var i New York sist. Og mørke kan finnes alle steder, i New York, i Oslo med en baby i fanget, jeg tror ikke mørke eller lys så lett lar seg påvirke, skjønt gud vet, noen ganger endrer det seg jo, hva skjer da. Det er jeg ikke sikker på.
Jeg tenker på det sånn at der det er mørkt er det jaggu mørkt og kanskje det kan få være det også hvis man holder seg flytende. Hva er konsekvensen av dette, spør jeg meg om? Kan jeg gjøre noe som er anderledes? Jeg blir bare irritert av kvikke folk som innbiller seg at de har kvikk-fikser å by på. Begynn å trene, sier de f.eks. Men jeg tror noen av oss i alle fall kan trenge en lysstrime inn før vi orker gå ut av tryggheten hjemme mer enn nødvendig, noen ganger virker det som kroppen og tankene inni den har nok med å holde fortet om jeg ikke skulle bevege meg unødig ut i gatene til andre folk og også bort til et treningssenter for å bevege den, det kan kjennes som en risikosport å prøve på.
Når det allerede er litt lys syns jeg det er lettere å gjøre de lure tingene, ta det som virker og forsterke det.
For min egen del var det å få en unge noe som ga lys og fokus og mening og da er jo mye på plass av seg selv. Det eneste jeg bidro aktivt med var bevistheten om at dette er nå, dette er ikke noe du kan fikse senere, en annen gang.
De ulike tingene som skjer oss påvirker oss forskjellig, så jo, jeg spør deg om dagen din.
I dag regner det oppå snøen, og vi får ikke bilen opp oppkjørselen. Den er ganske bratt og begynner med en sving, så man får ikke tatt fart. Snart skal jeg kle på meg vann- og vindtette klær og dra søppelkassene ned til veien, i morgen henter de mat- og restavfall. Først må jeg måke plass til der dunkene skal stå, så må jeg tjore dem fast. Det er ikke noe lys der, men jeg har hodelykt. Jeg gleder meg litt til å måke, det er noe med manuelt arbeid som appellerer til meg.
Lindkvist, akkurat sånn var det! Og jeg trodde jeg var kommet inn i en tilstand som skulle vare resten av livet. Tenker mye på at livet med små barn var så intenst og alle fasene over uten at man gjør annet enn å holde hodet over vannet. Kunne det ikke vært litt jevnere utposjonert?
Vel et nytt glass rødvin ikveld.Har som vanlig handlet musikk og bøker som ikke akkurat er julegaver annet enn til meg selv. De andre er også i boks etter en runde på et gigantisk kjøpesenter som tok hele dagen. Jeg er glad slike finnes, men skulle ønske jeg heller gikk fra butikk til butikk slik man gjør på en reise.
Kebbe
I dag skulle eg stå opp kl. 6 (som vanleg), men det var så mørkt at eg ikkje stod opp før 7.40. Rakk likevel timen som byrja kl. 8.00.
Etter at eg var ferdig med undervisinga gjekk eg og eit par veninner på kafé for å eta lunsj og gjera lekser. Ho eine drar tilbake dit ho kjem frå i morgon. No er klokka snart 9 om kvelden og eg har ikkje ete sidan lunsj sidan det er så kaldt ute at eg ikkje har orka gå ut for å kjøpa noko.
Jeg liker fortsatt dette kommentarfeltet. Det er plass til enda fler. Nå eller om en uke eller om fler.
Jeg kan følge opp med at jeg ikke gadd å dra søppeldunkene opp inntil huset igjen med det samme. Da jeg endelig ble inspirert nok, var den ene borte. Heldigvis fant vi den nede i fjæra, det var bare en liten knaus mellom den og Vestfjorden. Og så begynte jeg å lure på hvordan det er med søppeldunker. Kjøper man ny? Får man? Hvem eier den, egentlig?
Det fineste å tenke på er at du kunne dra til Felleskjøpet og se på og vurdere dunk og så kjøpe den som du mener er både funksjonell og pen, en med svært gode tjore-egenskaper?
Jeg tror dessverre at det kjedelige svaret er det med at det er renovasjonsverket som eier dem og du får ny, dvs du betaler jo renovasjonsavgift.
Jeg går i egne søpletanker her i East Village. Det fins et system som vi er en del av siden vi leier en leilighet, med blå poser og grønne poser og sortering.
Men jeg har ikke satt meg inn i dette, så jeg går som en tyv i natten med pose hver dag når vi går ut på ny runde for å utforske byen, en søppelpose som jeg raskt legger fra meg i fellesskapets søppelkasser på gata, de som er ment for forbipasserendes tomme kaffelattebegere. Det står til og med skilt på dem, ikke kast husholdningsavfall her.
Kanskje jeg blir knepet, kommer jeg inn under nulltoleranseregimet her i byen: Det begynner med feilkasting av tomme ølflasker og ender med ran og heroin.
I sofaen,denne gangen uten vin. Juleavslutning for den minste i familien. En stor klasse hvor mange av foreldrene er ukjente selv etter 2 år. Kjenner forpliktelsen til å mingle og plutselig en slags kantineskrekk. Selv som godt voksen kan man kjenne at man ikke har en gjeng og iler bort til en noen av de få man faktisk kjenner litt.Rart.
Kebbe
Ja, tenk! En hel seksjon med lekre søppeldunker, i alle prisklasser, til et hvert behov. Når du har kommet deg opp og frem og tjener masse penger (eller har kredittkort), kjøper du deg en ekstra fin og dyr dunk. Hva vil naboene si? At du er faen til kar.
Renovasjon kan være et mysterium for de uinnvidde. Bare å flytte til en ny landsdel holder. Her er det egen dunk for matavfall (bleier er faktisk matavfall, bæsjen ok, men selve bleien altså?), restavfall, så er det plast, og så papir. Nå fikk vi en egen pose til gavepapir også.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden