This is just

to say

Jeg må gni meg mellom brynene som jeg rynker og gnukke videre oppover i panna ofte mens jeg ser på Nasjonalgalleriet, likevel. Fordi jeg kan filtrere programmet gjennom mitt eget gamle surr blir det fint innimellom, ofte nok. Kanskje for deg også, hvis du har et surr som passer.

Eline Mugaas som ler, som jeg liker fordi jeg har sett fotografiene hennes fra Carl Berner og fra New York, jeg liker det når hun tuller på det jeg syns er en staut måte for jeg har sett henne tulle før. Det kommer kanskje ikke så godt frem her men jeg liker å se det likevel.

Kebbegjengen, de skulle hatt andre stemmer syns jeg, de er fortsatt Kebbe.

Rune Johansens kisstvillinger og livet til folk som er i husene han tar bilde av.


Jeg lette egentlig etter noen trafikk- og kaibilder fra New York eller Carl Berner-bildene men jeg fant ikke. Dette over er også rolig og fint.