lørdag, juni 05, 2010

Facebook-offentlighet

Når Jon Hustad sier til Klassekampen i dag at han har samlet
"en engere krets der debatten hele tida går og der folk kan snakke helt uten frykt for å bli sitert" så lover han for mye. Og helt troverdig er det vel heller ikke? Han vet jo hvem han snakker til, en haug med journalister. Jon Hustad har lukket profil. I en artikkel i Journalisten nylig skiller man mellom åpne og lukkede profiler.

Så enkelt er det neppe

Siden Jon Hustad har 108 facebookvenner, blant dem Anders Giæver, Astrid Meland, Bjørgulv Braanen, Frank Rossavik, Hans Petter Sjøli, Kjetil Rollnes og Sarah Sørheim, ytrer han seg også til folk som skriver i Klassekampen, Dagbladet, VG og Morgenbladet.

Sammenlikningen mellom cafebord og Facebook pleier være populær, i dette tilfellet likner facebookdiskusjonen mer på å være på et møte der mange journalister til stede. Cafébordet som metafor og praktisk rettesnor for hva som er offentlig kunne holdt hvis de 7 som diskuterte sammen hadde gjorde det i et nettets chambre separè, men de 108 med tilknytning til Hustads profil trenger ikke sniklytte mot bordet, de hører alt sammen hvis de vil og kan når som helst melde seg på i diskusjonen. Skal vi da sammenlikne Jon Hustads facebookside som om disse 108 var invitert hjem på kåk hos Hustad? Eller bør vi tenke på det som om Hustad leide et rom på Litteraturhuset for å ha en diskusjon med inviterte der,
deriblant noen utvalgte mediefolk?

Den andre facebook-debattanten nevnt i Klassekampens artikkel er Halvor Fosli. Han har 995 facebookvenner, også blant hans venner er det aktive samfunnsdebattanter. Da begynner samlingen å likne på et møte i storsalen på Chateau Neuf, riktignok med inviterte,
men med politikere og journalister til stede.
Dessuten er det lett å snike seg inn i storsalen.

Hvis mamma har en lukket profil med 30 familimedlemmer og en gammel venninnene i kretsen sin, da kan vi anta at det er et privat forum. Vi kan være rimelig sikre på at hennes facebook-kommunikasjon ikke er ment for en offentlighet.
Vi kan ikke kreve av henne at hun vurderer muligheten for at et utsagn en gang kan bli brukt.

Men når disse to facebookprofilene, som er premissleverandører for samfunnsdebatt, ytrer seg på Facebook om høyst aktuelle samfunnsspørsmål, i så store fora,
da mener jeg ytringene må kunne sees på som offentlige.

6 Kommentarer:

Anonymous Hjorthen sa ...

Helt enig!

05 juni, 2010 18:21  
Blogger Siri Lindstad sa ...

Men det holder vel ikke bare å telle antall venner? Jeg har mange FB-venner, men lar bare et utvalg se mine statusoppdateringer o.l.

06 juni, 2010 10:05  
Blogger Siri Lindstad sa ...

Jeg mener ikke med det å si at jeg ikke skjønner hva som er poenget ditt, altså hva som er forskjellen på Hustads og moren din sin bruk av Facebook. Og at jeg er enig med deg!
Jeg etterlyser bare en litt mer sofistikert mediedebatt rundt Facebook, i stedet for denne evinnelige tellingen av antall venner man måtte ha der. Som om det sier så mye. Det blir som å telle antall mailadresser man måtte ha liggende.

06 juni, 2010 10:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skjønner ikke helt hvor du evt. kritiserer denne teksten?

Tenker du på avisartikler der telling av antall venner blir brukt til å latterliggjøre bruk av vennebegrepet? Det irriterer meg også, men skjer det så ofte nå lengre? Kanskje jeg bare overser det. Jeg ser også deler av min venneliste som et reservoir av e-postadresser.

Jeg har forøvrig åpen profil, den som måtte ha interesse av mine hverdagslige delinger der må bare se, jeg er nøyere med hvem jeg ser på, jeg skjuler mange av mine bekjente mine slik at jeg slipper lese oppdateringene.

Jeg sitter akkurat nå og prøver å skrive spalte til Journalisten om dette, og dermed forsøksvist bidra til en mer sofistikert mediedebatt. Grensene mellom det private og det offentlige interesserer meg, facebookvist også.

06 juni, 2010 12:19  
Blogger Siri Lindstad sa ...

Som sagt (om enn litt utydelig): Det var ikke din tekst jeg kritiserte, og heller ikke nødvendigvis akkurat de to artiklene du henviser til. Derimot en rekke andre oppslag i media. Jeg opplever at veldig mange av de jeg er venn med på Facebook filtrerer på en eller annen måte hva slags info de viser til hvem. Og ja: De har sikkert plukket opp tips om hvordan man gjør dette i de samme mediene som latterliggjør vennebegrepet.

Men det er godt mulig at det har blitt lengre mellom disse oppslagene, og at det bare er jeg som er langsur.

Men selv får jeg jo stadig høre at jeg legger ut masse personlig informasjon til "alle og enhver", noe som faktisk ikke er tilfelle, all den tid de som får denne infoen er i mindretall blant mine FB-venner. Jmf. utsagn på en og annen fredagspils vi begge har vært på.

Ellers er jeg enig i at dette med grensene mellom det private og det offentlige er interessant. Det er ingen som er gjenstand for så mye FB-sensur fra min side som en del familiemedlemmer. De får rett og slett tilgang til minst info av alle....

06 juni, 2010 12:34  
Blogger Siri Lindstad sa ...

Det kan jo være at det blant Halvor Foslis 995 venner bare er noen få som ser statusoppdateringene hans?

06 juni, 2010 12:44  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start