Oh well 2

Det er bare 19 grader ute men det kjennes så varmt ut inne.
Jeg har vrengt av meg T-skjorta hver kveld denne uka.

Jeg sitter i bar overkropp

Det er en følelse man ikke trenger nekte seg selv om man er kvinne. Jeg jobber med museskritt, det er bedre enn stillstand. Vinduet er åpent selvsagt og utafor i bakgården står den hemningsløse naboen på trappa si og roper inn til mannen sin som sitter innafor.
Jeg prøver å forfriske meg, suge adrenalin ut av teaterstykket som foregår, det er alltid flere akter: Hun slamrer igjen døra og går, kommer tilbake og river den opp, roper at han aldri kjøper øl,
at han aldri ville ha barn, hvis det er det du vil,
sånn holder du på, jeg finner meg ikke i hva som helst.

Jeg hviler og leser

I dag leser jeg Willy Pedersen. Det er ikke det at jeg ikke rynker på nesen av noe som jeg syns kunne være skåret vekk eller lagt til.
Det er det at jeg blir glad når noen har vilje til å fortelle meg noe av betydning om seg selv. Bedre å si noe enn ingenting.
Vi må øve oss, alt det folk ikke får til å si til hverandre.