Empati på autopilot
"Jeg tror du trenger påfyll av litt empati"
Kommentaren kom til meg på Twitter etter at jeg kommenterte på at Liv Løberg ikke bør ses på som "en liten kvinne satt i gapestokk i landets største avis" - Liv Løberg har hatt flere maktposisjoner, og den empatien jeg har, skygger ikke for at jeg mener saker som denne bør avdekkes og gjøres offentlig kjent.Og også følges opp, også med forsider
Det er lett å la empatien gå på autopilot, å tenke seg inn i enkeltmenneskets sted og se på VG som den store ulven, se på Liv Løberg som den lille underdogen mot Goliat og så reagerer man og skriver om omfanget og heksejakt, kafkaprosess og selge aviser.Det betyr ikke at jeg ikke syns vi skal kritisere VG når vi syns de gjør feil, men ikke på automatikk. Jeg syns VG har gjort en god jobb hittil og jeg kan tenke meg at de har lagt ned store ressurser på å grave frem denne saken. Det kan vi være glade for.
Vi er alle små mennesker når vi lukker døren hjemme
Noen ganger raser livet sammen, noen ganger må raset være offentlig. Slike nyheter kan ikke lages uten at noen får vondt.Da kan det være nyttig å huske på at konsekvensen av disse nyhetene kan være av det gode for andre mennesker som vi ikke leser om i denne sammenhengen, mennesker som også fortjener vår empati.
14. juni skrev Liv Løberg på Facebook:
"Ny uke, nye muligheter... for VG? Me thinks not!"Jeg ble opptatt av denne meldingen da jeg så den (åpen vegg) etter at nyheten kom. Den sier noe om et menneske som ser ut til å føle seg sikker på at VG ikke skulle komme noen vei,
at ingen skulle kunne avsløre henne?
Den sier også noe om et menneske som legger seg åpen for at andre i omgangskretsen skal kunne ta opp saken med henne:
Hva mente du med det om VG?
I dag offentliggjør VG Løbergs svar til Terje Søviknes på facebooksiden sin: Her kunne jeg trenge din erfaring med media, Metusalems tidsramme og Jobs tålmodighet. Men hva fikk jeg? Førsteside og offentlig henrettelse.
Nå ser det ut til at det er offer-rollen som skal spilles
Det er en av flere muligheter Løberg har. Jeg ser ikke på Liv Løberg som et medieoffer, hun er et offer for sine egne vurderinger.Hva skal vi gjøre med empatien vår?
Vi skal ha den som bakteppe når vi først og fremst prøver å tenke klart, så håper jeg Liv Løberg har mennesker nær seg som tar ut større deler av den.
innlegg av fr.martinsen på
17:08
20 Kommentarer:
Hallo, vi snakker om en mellomleder med ansvar for de administrative tjenestene, som:
- Lønn
- Personal
- Daglig drift
- I visse tilfeller IKT
- I visse tilfeller informasjon og marked
- Sekretariatfunksjoner
- Kantinedrift, renhold og vaktmestertjenester
- Og andre merkantile funksjoner
og som dermed ikke hadde befatning med autorisasjonsprosessene. Hadde hun derimot hatt det, kunne VGs avsløring ha vært en interessant sak.
Liv Løberg er administrasjonssjef, ikke mellomleder. Hun har vært personalsjef på Meteorologisk Institutt, kontorsjef på Norges Veterinærhøgskole, trygdesjef for St.Hanshaugen og Ullevål, divisjonsdirektør på Ullevål sykehus. Hun er medlem av Fylkestinget for Akershus, hun sitter i kontrollutvalget i kommunen sin.
Enig med Jarle Petterson, de voldsomme oppslagene i saken har mest å gjøre emd hennes bakgrunn som lokalpolitiker hos FrP. Det er det som krydrer saken for våre venstrevridde journalister.
Det ville vært mye mer journalistisk interessant å grave mer i korrupsjonsanklagene i hundremillionerkronersklassen mot Svalbardkongen Robert Hermansen, Røde Robert, som har vært AP-medlem hele livet, er bror av AP-statssekretær/Telenor-sjef Tormod Hermansen, og hvis begge brødre har intime kontakter i den sosialdemokratiske nomenklatura i Norge.
Blir Røde-Robert siktet og dømt for beskyldningen som TV2 har rettet mot ham, får han 8-10 års fengsel og saken bør bli en storpolitisk skandale. Liv Løberg risikerer maks 2 års fengsel, og det 20 år gamle dokumentfalskneriet har liten relevans til hennes politiske rolle.
Men det at Løberg stadig har skiftet jobb med sine falske papirer med stadig fornyet sjanse for å bli avslørt, og at hun i stadig større grad også har søkt oppmerksomhet som politiker, vitner jo her om en eventyrlig dårlig dømmekraft. Selvinnsikten nå etterpå var heller ikke særlig god synes jeg, i hennes kommentar på Facebook.
Jo, men SAFH er et kontor i SHDIR-apparatet, der selv Løbergs nærmeste overordnede passer til mellomlederbegrepet, skjønt: selv om det ikke var slik, gjenstår det faktum at Løberg, som ansvarlig for administrative støttetjenester, ikke hadde den innflytelsen pressen mellom linjene har insinuert. Tvert om hadde hun ingen.
At hun som privatperson har bekledd politiske verv, er i og for seg interessant, men altså kun for hennes rolle som politiker. Det er uten relevans for det pressen her har ment alvorlig: (de ikke-eksisterende) konsekvensene for kvalitetssikring av helsepersonell.
Det er lettvint tenking, anonym, å gå ut fra at dette har med at hun er FrP-er å gjøre. Journalister skriver da om AUF-medlemsjuks og triksing i SOS Rasisme f.eks. Jeg ville ikke tatt fra noen yrkesgruppe evnen og ønsket om faglig god tenking.
Hva som ville være MER journalistisk interessant syns jeg heller ikke er interessant, så lenge denne saken er viktig. Det er alltid noe annet som er viktigere, i alle sammenhenger. Slik sett kunne det jo stått en notis i alle aviser hver dag: Folk lider i store deler av verden.
Jeg har ikke satt meg helt inn i denne saken, men har gjort meg opp en midlertidig mening, og jeg vil si meg enig med fr.martinsen her. For meg handler ikke dette om politikk, men juks og bedrag. Noen som har jukset seg opp og frem, og til ulike stillinger, fortjener ikke mye empati fra "fremmede". Med de stillingene hun har hatt, har hun selv satt seg i offentlighetens søkelys, og da får hun ta det som kommer, nå som sannheten endelig kommer for en dag.
Siden jeg så vidt det var deltok i den Twitter-diskusjonen (om den nå krysset din eller var parallell med din) er jeg fristet til å kommentere her også.
Da saken havnet på førstesida fredag var jeg veldig spent på om dette ville bli én stor nyhetssak eller en følgetong som porsjoneres ut over tid. Sistnevnte kan være ganske tøft for den som står i fokus, men legger en alle kort på bordet så kan en unngå denne seigpiningen.
Å snakke om en offentlig henrettelse etter et drøyt døgn med mediestorm blir for dumt, og kan dessverre være et tegn på at verken Løberg eller Søviknes ikke helt har forstått hvor alvorlig saken er. Facebook-meldingen du siterer kan kanskje tyde på det samme?
Å forsøke å framstille seg selv som et offer bare fordi et stort antall medier mener det er relevant å omtale saken er mangel på respekt for de som faktisk er skadelidende.
At vedkommende formelt sett "bare" er en mellomleder i etaten er ikke relevant. Det er uansett snakk om ledernivå, og vedkommende har hatt flere (10?) lederstillinger på relativt høyt nivå.
Og, selv om hun ikke har hatt noe med autorisasjonsprosessene å gjøre så har hun faktisk oppgitt på sin CV å være sykepleier, som er en av de faggruppene hvor SAFH autoriserer. Og skal vi tro VG så har Løberg hatt en rolle i følgende sak:
"I mars i år skal Løberg øyeblikkelig ha sagt opp kontrakten med to politifolk som skulle ettergå Autorisasjonskontorets interne rutiner for kontroll av helsepersonell."
Litt metasnakk også,
til Kristin: midlertidige meninger er finfint, hvordan skulle det ellers gå, hva har vi egentlig tenkt oss ferdige på?
til Håkon, jeg tror ikke vi var i samme twittersamtale om dette, men sikker er jeg ikke, jeg vet ikke helt hvem du er på Twitter? Det er interessant å se hvor mange som ikke krysser fra Twitter til bloggposten når de vil kommentere noe, jeg har lurt endel på hvorfor, tror det har å gjøre med at man kjenner seg "i samme rom" på Twitter og nødig forlater det, synd egentlig, men fint at du kom hit.
Jeg regner med at det er en føljetong. Jeg håper nesten det, for jeg har ikke fått svar på nøyaktig hva som er trikset med. Jeg syns det er forskjell på om du har endret en karakter eller ikke bestått eksamen, evt. om du knapt har vært på skolen.
Saken med politimennene som ble sagt opp er interessant. Jeg fulgte åpenbart ikke med da den kom og har ikke bladd meg tilbake til den nå, jeg har bare sett den referert helt kort denne uka.
(Jo, nå vet jeg hvem du er, Håkon)
Mht til føljetong: jo, jeg regner med at god gravende journalistikk legger opp til et løp hvor egen avis "eier" saken en stund. Eneste måten å kortslutte den prosessen på er legge absolutt alle kort på bordet. Dessverre er det ikke alle som har fått med seg dèt gode rådet.
Det er noen ting som stadig forbauser meg, hvis vi nå forlater akkurat dette eksemplet med Løberg et øyeblikk.
Det ene er at folk som skal inn i en høy posisjon, f.eks statsråd, ikke straks kommer klar med det de evt. har i skapet, eller lar være med å takke ja. En av delene. Det kommer gjerne frem og da blir det verre. Jeg husker en som håndterte det godt, hun skulle bli politimester (tror jeg) og sa noe i retning av: Jeg har røkt hasj. Og så lot hun være å kommentere det videre. (det er slik jeg husker det, jeg tror det gikk bra)
Jeg slutter heller ikke å lure på folk som Clinton og den sigaren, hvorfor? Hvorfor ta sjansen på presidentjobb, ekteskap, ære for en utløsning med en - får jeg tro - fjern bekjent?
Jeg er helt enig med Fr. Martinsen: Det er ingen grunn til å tro at VG har lagt partipolitiske antipatier til grunn for avsløringen. Men at det er ekstra gjevt å "ta" politikere, på generelt grunnlag, kan det ikke være mye tvil om.
Det som imidlertid står fast, er at saken er dimensjonert som den er på grunn av konsekvensene det blir utlagt at den har for autorisering av helsepersonell. Dette har VG selv vært klar over, noe som også må være bakgrunnen for at de kun benytter seg av formuleringer som kan tolkes – og blir tolket – dithen.
Saken koker ned til noe som er kritikkverdig nok, en politiker og mangeårig mellomleder ved forskjellige institusjoner, som har jukset med papirene, men som hadde tatt opp langt færre spaltemillimetere om VG hadde holdt seg til de faktiske forholdene.
Langt mindre sexy, naturligvis, gitt hvilket omfang denslags faktisk har – og, ikke minst, fordi det ikke har det bøss med kvalitetssikring av helsepersonell å bestille.
Herr Petterson mangler tydeligvis ikke empati, men i denne saken evne til å se saken som sak og ikke en bagatell. Det er meget mulig at dette er en mellomleder, selv om VG kaller det en toppstilling i staten (på den annen side er VG helt sikkert adskillig mer uetterrettelig enn Hr. Petterson?). Dog er implikasjonene av denne saken at det kontoret som skal passe på at helsepersonell her til lands har papirene i orden (noe de tydeligvis ikke klarer - jfr http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1925295.ece) ikke engang klarer å passe på dette når de ansetter sin egen administrasjonssjef. Den videre implikasjonen går også på kvaliteten av de såkalte rekrutteringsbyråene, som i denne saken står med rumpa like bar som SAFH.
Man kan velge å se denne saken som en bagatell som ikke dreier seg om annet enn en mellomleder, eller en kan se på saken som en skandale som fjerner tillitsfundamentet som SAFH og diverse rekruttbyråer er så avhengige av for å fungere i samfunnslivet.
Det er også interessant for oss som fra tid til annen er på jobbsøkermarkedet at juks med CV'er o.l. er såpass utbredt som det fremkommer rundt denne saken, og at det finnes muligheter for at andre har klart å jukse der vi andre er ærlige slitere - med ikke så sexy CV'er.
Akk ja, det er faktisk ganske ironisk at VG (og andre medier) blåser opp stillingsbeskrivelser og -titler i en sak som i utgangspunktet dreier seg om å jukse med CV og eksamensbevis.
Ettersom Løberg ble helsesjef og helsetopp, hva skal de da kalle hennes sjef når hans sak skal fram i lyset? Jo, han blir plutselig helsedirektør.
(For dem som ikke er inne i titler og den slags terminologi så er ikke helsedirektør betegnelsen på en tilfeldig direktør i helsesektoren. Aftenposten har skrevet en artikkel om helsedirektørforvirringen.)
Tror det er viktig å skille mellom snørr og bart. En ting er hva som faktisk er gjort - altså "forbrytelsens" art og karakter. En annen ting er hvordan det faktisk blir fremstilt. En tredje ting er at den som havner på fronten av VG, nesten uansett årsak, trenger et støtteapparat rundt seg som ikke tar hensyn til handlingen som faktisk er utført, men som kan være til stede som et medmenneske. Som en person som har vært i den samme situasjonen selv, kan jeg skrive under på at det er nødvendig.
Når diskusjonen handler mer om semantikk enn om hva som faktisk har skjedd, tror jeg muligens jeg gjør klokt i å trekke meg fra den, men vil først presisere noen ting.
Det er korrekt at VG ukorrekt omtaler Liv Løbergs overordnede, Per Haugum, som helsedirektør. Det betyr ikke at han har overtatt jobben til Bjørn-Inge Larsen, som er den korrekte innehaveren av tittelen, i kraft av SHDIRs øverste leder. Som én av utallige direktører i Helse-Norge, blir imidlertid SAFH-sjefen, utvilsomt med viten og vilje, omtalt som "helsedirektøren". Hvem i SHDIR som er hans nærmeste foresatte, vet jeg lite om. Så er også denne delen av diskusjonen helt uinteressant.
La meg understreke at jeg er like forferdet over Løbergs ugjerning som noen, men personfokuset – og omfanget av det – ville kun ha latt seg forsvare om hun virkelig hadde den innflytelsen over SAFHs faglige arbeid som VG ganske tendensiøst har insinuert. Derfor har de også formulert dekningen som om hun hadde det, og titulert hennes nærmeste overordnede slik at han muligens kunne oppfattes som landets helsedirektør.
Jeg tror denne saken kunne ha profittert på å se nærmere på ukulturen i SAFH, heller enn å granske hvordan en med ansvar for lønns-, personal- og sekretariatfunksjoner skjøtter sitt virke. Det kan være interessant nok, bevares, men ikke i den skala vi her har sett.
Nå ser det imidlertid ut til at fire døde soldater tragisk nok har gitt henne et pusterom; en med pressens øyne himmelsendt hendelse i denne agurktid, om jeg kan få tillate meg en smule kynisme. For det er sant som Øystein Sunde hevder: Det gjelder virkelig å smi mens liket er varmt.
(Aftenpostens oppklarende artikkel, som Håkon viser til oppi her, berørte helt andre instanser enn SAFH)
Jeg syns vi skal la være med den type kynisme som kommer frem nederst her.
Min uforbeholdne beklagelse. Det var virkelig ikke meningen å trekke bulevardpressens motiver og metoder i tvil. Svært ufint av meg også, å bruke kynisme for å beskrive kynismen deres.
Du har helt rett, den bør være forbeholdt dem.
Nå synes jeg for en gangs skyld VG har tatt sitt oppdrag som sannhetssøker alvorlig. VG har avslørt en sak der en person i en toppstilling ikke har noen av den utdannelsen hun sier hun har. Denne utdannelsen har blitt brukt aktivt av denne kvinnen til å underbygge hennes autoritet som ansatt (og for å bli ansatt) og FRP har brukt denne for å underbygge hennes troverdighet som politiker. Vise at her har vi en god kandidat for kommunen.
Nei dette er ingen fillesak.
Men det vil ikke si det samme som at en ikke kan ha forståelse for at hun og familien nå er i en vanskelig situasjon. Men en får jo lyst til å si til henne at det burde hun også tenkt på før hun begynte med dokument forfalskning.
Du har selvfølgelig helt rett, Anonym, og jeg har ikke bestridt noe av det du skriver. For det er just i den konteksten denne saken er interessant, ikke – slik VG har fremstilt det – i kraft av Løbergs rolle som ledende funksjonær i en virksomhet som, utenfor hennes arbeidsområde, befatter seg med svært kritiske spørsmål.
Løberg-saken er helt på høyde med en annen, også Frp-relatert, sak, som for tiden verserer i pressen, men som, fordi den av en eller annen grunn ikke antas å ha like store konsekvenser(!), er betydelig nedtonet i forhold til Løberg-saken. Forstå det, den som kan.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden