Hemmeligheter og sånn

Jeg har fått en bloggpris av Ordfront, det var fryktelig hyggelig og fine ord, takk for dem. Så er det meningen jeg skal fortelle
7 hemmeligheter om meg selv og anbefale andre blogger.
Det er nå jeg trøbler, jeg har tenkt på dette i ettermiddag.
Og fordi jeg stadig forteller meg selv at jeg må jo ikke det,
så gjør jeg ikke det. Jeg har opp gjennom tiden anbefalt mange bloggere, jeg gjentar ikke dem. De andre som jeg liker oppdaterer sjelden for tiden eller har sluttet å blogge.

Men en ny har kommet til i min google reader i det siste.
Det er Vidar Kvalshaug som blogger om den boka han er i ferd med å skrive, og han skriver om skriving og skrivehverdagsliv.
Den liker jeg.

Jeg syns det er synd og litt rart at ikke flere skriver tematiske blogger. Hvordan kunne ikke f.eks Jørgen Lorentzen, eller andre i kjønnsforskingsmiljøet, som lot seg rævkjøre av Harald Eia og underholdningsavdelingen i NRK, tatt tastaturet i bruk og møtt folk på et sted: Bloggen, sin egen blogg, der de selv har total regi,
slik bloggeren Virrvarr gjorde.

Og så var det hemmelighetene. Jeg skriver mye om slikt folk anser som hemmelighetsverdig som det er. Men, hemmeligheter må utbroderes og ropes ut skal det bli noe sus over sakene syns jeg.
De ligger her i arkivet, tekster fra fem år bakover om skitt og sorg og tvil, rus og iver. Jeg får ikke til å nevne små hemmeligheter i en sammenheng som denne, jeg kommer ikke på noen som passer inn i bare en liten setning.
Ja slik er det,
det syns jeg,
det går ikke.