Rompe på hjernen
Jeg kommer liksom aldri over det med å snakke rompesnakk. Hvis jeg snakker med treåringer knytter vi kontakt med å le av promp og hvis samtalen går i stå i selskapslivet griper jeg heller til historier fra Suzanne Brøggers tid i New York der hun gikk på klubb og så headfisting med lufterør, jeg orker ikke konversasjon om hva kvadratmeterprisen ligger på i området her.
Jeg har lest i helga.
Det er en samling av intervjuer fra Butt Magazine, et interessant homseblad som jeg har lest med interesse i helga, de har gode intervjuer og de handler ikke bare om rompe.
F.eks når Wolfgang Tillmans intervjuer Michael Stipe, han kommer nært innpå, på en hensynsfull og elegant måte syns jeg. Wolfgang Tillmans har du kanskje sett postkort av i butikkene på kunstgallerier, det er nakne kropper, jeg har alltid likt dem.
Intervjuet går på etikettering, Michael Stipe vil ikke være i kategoriene homse, bifil, må han kalles noe syns han queer går:
for me, queer describes something that’s more inclusive of the grey areas. Han snakker om at genitaliene blir litt tyngre under flyturer av lufttrykket, at han samler på minne-småting som boardingpass, om hvordan hukommelsen hans oppfører seg, det viser seg at han ikke kjenner begrepet outdoor cruising, jeg lærer hva cottaging betyr, han forteller hvordan han gjør det for å kunne bevege seg offentlig og likevel kunne observere andre, slike ting.
Intervjuet går sin gang, småprat innimellom blir med og det kjeder meg ikke slik den type før-vi-kommer-i-gang-småprat i intervjuer ofte kan gjøre, det fungerer som kvalitetes-småprat for meg, den inneholder observasjoner av verden.
Og så kommer de overraskende spørsmålene, som gjør at jeg trekker pusten over de blir stilt og gjør meg interessert i svaret:
Og det er noe med hvordan intervjueren hopper fra emne til emne, på en måte som gjør meg bare litt overrasket, men nok overrasket til at jeg setter pris på det og holder interessen oppe:
Heller rompesnakk enn gardinprat
Når jeg vil ha kollegene mine til å våkne litt nevner jeg buttpluggs. Fordi vi har snakket mye om buttpluggs i det siste kom en av dem med en bok til meg: BUTT. Jeg ble glad.Jeg har lest i helga.
Det er en samling av intervjuer fra Butt Magazine, et interessant homseblad som jeg har lest med interesse i helga, de har gode intervjuer og de handler ikke bare om rompe.
F.eks når Wolfgang Tillmans intervjuer Michael Stipe, han kommer nært innpå, på en hensynsfull og elegant måte syns jeg. Wolfgang Tillmans har du kanskje sett postkort av i butikkene på kunstgallerier, det er nakne kropper, jeg har alltid likt dem.
Intervjuet går på etikettering, Michael Stipe vil ikke være i kategoriene homse, bifil, må han kalles noe syns han queer går:
for me, queer describes something that’s more inclusive of the grey areas. Han snakker om at genitaliene blir litt tyngre under flyturer av lufttrykket, at han samler på minne-småting som boardingpass, om hvordan hukommelsen hans oppfører seg, det viser seg at han ikke kjenner begrepet outdoor cruising, jeg lærer hva cottaging betyr, han forteller hvordan han gjør det for å kunne bevege seg offentlig og likevel kunne observere andre, slike ting.
Intervjuet går sin gang, småprat innimellom blir med og det kjeder meg ikke slik den type før-vi-kommer-i-gang-småprat i intervjuer ofte kan gjøre, det fungerer som kvalitetes-småprat for meg, den inneholder observasjoner av verden.
Og så kommer de overraskende spørsmålene, som gjør at jeg trekker pusten over de blir stilt og gjør meg interessert i svaret:
When you’re giving interviews, does your mind ever wander off and you start thinking in a sexual way about the interviewer?
Og det er noe med hvordan intervjueren hopper fra emne til emne, på en måte som gjør meg bare litt overrasket, men nok overrasket til at jeg setter pris på det og holder interessen oppe:
6 Kommentarer:
Hmmm, så diskuterte vi sist buttplugger på jobben, tro? Det begynner jaggu å bli en stund side, ja... Heller en skikkelig buttplug-diskusjon enn de daglige rundene om Eia, så det er vel på tide å bringe temaet på banen nå?
Eia er så starten av mars, jeg gidder ikke snakke mer om ham. Ikke Ihle heller. Ikke han med øyenbryna heller. Ikke Anka eller Nabintu, det er i det hele tatt mange jeg ikke gidder snakke om. Gidder snart ikke snakke om at jeg ikke gidder, jeg bare overser og overhører.
Du burde virkelig teste potensialet i en god buttpluggsamtale, den kan få frem nye sider ved de gode gamle kollegene.
Metode: Still undrende spørsmål, hvordan virker egentlig en buttplugg, har man den i rett før, som et vorspiel, eller tar man den inn om morran slik at man har en mild pirring hele dagen og hvorfor vil man evt. ha det?
hurra for samtaler om butt plugs og hurra for butt magazine!
jeg liker også tonen mellom journalist og den som blir intervjuet. det er en del (tilsynelatende ) triviell svada inne i bildet, men det funker som bare faen! og så har jeg sansen for overskriftene.
men så er det noe jeg går mellom å like og å mislike- det er at de er besatt på å få folk til å kle av seg og vise pikken. joda, gøy innimellom, men if you do it all the time, it's not special, tenker jeg.
På bildene, mener du? Pikk i praksis, ikke bare 'snakk' om sex?
Ja. Jo. Det er mye pikkfotos, men noe skal man jo illustrere med og tekstene handler mye om sex. Jeg kan godt skjønne et ønske om å bare vise frem pikken, skjønt effekten er kanskje mer triviell enn å snakke buttplugg på jobb?
Jeg ga mannen min Butt-boka i bursdagsgave i går. Han ble glad, tror jeg. Han snakket en hel del om den etter å ha lest litt i den. Jeg gleder meg til å se på den.
Så hyggelig å kunne være til inspirasjon. Kom med rapporter.
Butt-lesinga mi har ligget nede til fordel for Munro og Coetze, men til helga blir det Butt igjen.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden