Til Radka Toneff
Jeg kom akkurat hjem fra operaen og en hyllest-konsert for Radka Toneff. To konserter er det i kveld, den ene startet 19.00, den andre 22.00 og den blir overført direkte på NRK 2.
Edit: Her er sendingen i nett-tv, indeksert slik at du kan gå inn på de forskjellige artistene.
Jeg publiserer denne bloggposten mens jeg skriver den, så du får størst mulig sjanse til å bli klar over tv-sjansen. Konserten var fin, jeg fikk mange overraskelser.
Jeg hadde billett på 1. rad. Det hadde jeg fordi jeg bestilte billetter med en gang billettsalget åpnet på nett, og det er fint å vite: At som regel er ikke de fire første radene avsatt til familie og statsråder og aviser, jeg røkla kan få meg billett på midten på første rad.
Jeg skulle ønske jeg kunne tatt bilder underveis, men kamera mitt bråker så jeg ventet til applausen.
Jeg hører lite på jazz. Jeg hadde ventet meg at jeg skulle like de fire kvinnene som sang best, Solveig Slettahjell, Live Maria Roggen, Kirsten Bråten Berg og Karin Krogh. Men sånn var det ikke.
Det første jeg likte fryktelig godt i konserten var Alex Riels trommesolo. Jøss, kan trommer høres sånn ut?
Alex Riel står til høyre på bildet over.
Til venstre for ham er Arild Andersen som jeg også likte mye bedre enn jeg hadde tenkt, så tøfft han slår på kontrabassen i starten og lager rytme og så tar opp lyden og spiller oppå den. Veldig fint.
Og så smiler de til hverandre på scenen ofte, man kan se at de skikkelig koser seg.
Mellom Arild Andersen og Kirsten Bråten Berg står en annen stor overraskelse for meg, Per Jørgensen. Han spiller trompet og helt til slutt i konserten synger han, merkelig og rørende, kraftig. Blame It on the Youth, het den. Tekst. Sangen var fin, men det er særlig måten han synger den på. Her kan du høre den rett på.
Og her ser dere jo Karin Krogh og under helt til høyre Jon Eberson som er blitt bamsefar, nissefar av utseende siden sist jeg så ham.
Under står Jon Christensen og snakker med Jon Eberson.
Jeg var på konserten med datteren min. Hun syntes det var litt trist for Christensen at ikke han fikk spille solo, bare Alex Riel.
Men hun likte Riels solo, etter den kom hun med et rocke-publikums-utrop, høyt: jo-ho!liksom. Har det vært ropt ut i operaen før? Kanskje det. Pleier man det på jazzkonsert? Aner ikke.
Hun var den eneste som ji-huet i alle fall.
Til venstre over er Arve Henriksen. Klikk på bildet så blir det større. Jeg kjente ikke til Arve Henriksen fra før og nå er trompet et instrument jeg også liker. For noen lyder han kan lage med den.
Jeg visste ikke at trompet kunne ha fine lyder.
Etter hvert synger han også, kjempetøft.
Til venstre for ham igjen Steve Dobrogosz, han likte jeg,
men det visste jeg fra før.
På vei inn til operaen ser man disse bannerne, en av dem sponsorbanner. Smakløst, syns jeg.
Helt først åpnet Jonas Gahr Støre Jazzfestivalen. Hans tale var lengre og adskillig bedre enn da ordføreren i Oslo åpnet jazzfestivalen på operataket i går og snakket om at vi har fått en ny storstue i Oslo for n`t gang og serverte en lett-grovis om noen som pulte i skogen, poenget var at det var fint vær i puleskogen og fint vær på operataket.
Edit: Her er sendingen i nett-tv, indeksert slik at du kan gå inn på de forskjellige artistene.
Jeg publiserer denne bloggposten mens jeg skriver den, så du får størst mulig sjanse til å bli klar over tv-sjansen. Konserten var fin, jeg fikk mange overraskelser.
Jeg hadde billett på 1. rad. Det hadde jeg fordi jeg bestilte billetter med en gang billettsalget åpnet på nett, og det er fint å vite: At som regel er ikke de fire første radene avsatt til familie og statsråder og aviser, jeg røkla kan få meg billett på midten på første rad.
Det var det jeg hadde
Jeg liker at det ikke er noen mellom meg og scenen. Jeg glemmer at jeg er i en sal og musikerne spiller for meg. Det blir jeg ofte så takknemlig for, tenk der sitter de og de spiller for meg.Jeg skulle ønske jeg kunne tatt bilder underveis, men kamera mitt bråker så jeg ventet til applausen.
Jeg hører lite på jazz. Jeg hadde ventet meg at jeg skulle like de fire kvinnene som sang best, Solveig Slettahjell, Live Maria Roggen, Kirsten Bråten Berg og Karin Krogh. Men sånn var det ikke.
Det første jeg likte fryktelig godt i konserten var Alex Riels trommesolo. Jøss, kan trommer høres sånn ut?
Alex Riel står til høyre på bildet over.
Til venstre for ham er Arild Andersen som jeg også likte mye bedre enn jeg hadde tenkt, så tøfft han slår på kontrabassen i starten og lager rytme og så tar opp lyden og spiller oppå den. Veldig fint.
Og så smiler de til hverandre på scenen ofte, man kan se at de skikkelig koser seg.
Mellom Arild Andersen og Kirsten Bråten Berg står en annen stor overraskelse for meg, Per Jørgensen. Han spiller trompet og helt til slutt i konserten synger han, merkelig og rørende, kraftig. Blame It on the Youth, het den. Tekst. Sangen var fin, men det er særlig måten han synger den på. Her kan du høre den rett på.
Og her ser dere jo Karin Krogh og under helt til høyre Jon Eberson som er blitt bamsefar, nissefar av utseende siden sist jeg så ham.
Under står Jon Christensen og snakker med Jon Eberson.
Jeg var på konserten med datteren min. Hun syntes det var litt trist for Christensen at ikke han fikk spille solo, bare Alex Riel.
Men hun likte Riels solo, etter den kom hun med et rocke-publikums-utrop, høyt: jo-ho!liksom. Har det vært ropt ut i operaen før? Kanskje det. Pleier man det på jazzkonsert? Aner ikke.
Hun var den eneste som ji-huet i alle fall.
Til venstre over er Arve Henriksen. Klikk på bildet så blir det større. Jeg kjente ikke til Arve Henriksen fra før og nå er trompet et instrument jeg også liker. For noen lyder han kan lage med den.
Jeg visste ikke at trompet kunne ha fine lyder.
Etter hvert synger han også, kjempetøft.
Til venstre for ham igjen Steve Dobrogosz, han likte jeg,
men det visste jeg fra før.
På vei inn til operaen ser man disse bannerne, en av dem sponsorbanner. Smakløst, syns jeg.Helt først åpnet Jonas Gahr Støre Jazzfestivalen. Hans tale var lengre og adskillig bedre enn da ordføreren i Oslo åpnet jazzfestivalen på operataket i går og snakket om at vi har fått en ny storstue i Oslo for n`t gang og serverte en lett-grovis om noen som pulte i skogen, poenget var at det var fint vær i puleskogen og fint vær på operataket.
Er det mer?
Ja, det er alltid litt mer. Det var fint å være på konsert og se så mange som er eldre enn meg selv. Fint å stå å se på folk som kommer inn og går ut og forestille seg livet slik det kanskje kommer til å arte seg om ti år, tjue år.
innlegg av fr.martinsen på
21:24
10 Kommentarer:
Skikkelig artig måte å holde oss oppdaterte på fr!
Karin krogh, Ebers og Andersen er kremfolk! :)
Ja, ikke sant. Flaks med dette. Det var ikke før i dag jeg skjønte at det var en ekstra konsert bak min og at den går på tv nå.
Du som har fått med deg det hele: Hva er egentlig linken til Radka i denne konserten? Har likt det jeg har hørt hittils (trommesoloen var bra :)), men ikke kjent igjen så mye som Radkarelatert.
Det var bare den første og en til som er Radkamusikk. Det er en hyllestkonsert til henne, med bandet hennes og de solistene som har fått Radka Toneffs minnepris hittil.
Arve Henriksen er fabelaktig bra, uansett hvilken sammenheng eller setting han spiller i. Liker veldig godt den første soloplata hans, "Sakuteiki".
Ja, Operaen bør være mer bevisst på hvilke sponsorer man slipper løs – og ikke minst hvordan det visuelle i sponsorkommunikasjonen tar seg ut sammen med Operaen. Å tenke slikt er alfa og omega hvis Operaen ønsker å være en solid merkevare med en tydelig profil. Men korttenkte sponsorpenger er nok viktigere for folkene der enn hensynet og framtiden til huset som de forvalter og den pinen det reklamedritet forårsaker de besøkende.
Huff, der klarte jeg jammen meg å ase meg litt opp, på en tirsdag formiddag. :-) Jeg har sovet litt dårlig i natt på grunn av tordenværet og er litt gretten.
Børge Skråmestø,
Ase seg opp er fort gjort. Det må være mulig å tenke sponsing adskillig mer smakfullt og integrert enn det der. Det er vel Jazzfestivalens sponsorer kanskje, men også de bør tenke på det og operaen må jo være klar på hvordan de vil fremstå når de leier ut til eksterne, selvsagt må de det.
Einar,
jeg fikk mange nye musikalske impulser i går og kommer til å jakte mer på flere av musikerne. Arve Henriksen er en av dem. Akkurat i dag er det Per Jørgensen jeg gjerne skulle hørt en hel konsert av.
Hei,
På jazzkonsert er det helt greit og ikke minst veldig vanlig å klappe for de ulike soloene som spilles underveis. Men "Joho" og slikt er egentlig bare ok for de litt yngre hvis jazzen er litt rocka. Da blir de eldre bare bitte litte granne indignert kanskje, mens de inniseg synes det er litt kult kanskje og så begynner de kanskje på lure på om hun unge er der helt alene på eget initiativ, eller er blitt lurt med av foreldre eller noe og om joingen er en måte å markere det på...
;-)
Godt med veilledning på nye arenaer. Vi var på Filharmonien i går og der var det fryktelig sparsomt med klapping, det blir vel knappere uttrykk for følelser jo lengre "opp" på den kulturelle rangstigen man kommer tenker jeg.
Hun unge var nok ikke der helt på eget initiativ, men på ingen måte lurt med heller. Hun er et åpent individ som liker å finne ut av hva som foregår i verden. Og blir hun glad for noe, så pleier hun å gi uttrykk for det.
Sånn, der fikk jeg endelig vært litt privat, ikke bare personlig. Lenge siden sist. Altfor lenge siden.
Har sett konserten om igjen og likte Per Jørgensen enda mer enn sist. Har hørt ham en del før, men det er lenge siden. Vet ikke om Jazz troner høyest på stigen, kommer an på øyet som ser og hvor hipp jazzen er kanskje. Men med snittalderen på jazzkonserter i bakhodet synes jeg ikke akkkurat personene representserer makteliten. Føler meg fremdeles veldig yngst blant få sånn ca 20 år etter mine første jazzkonserter... (fin blogg du har - logger meg på live chattene av og til - sees)
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden