Antony på operataket

Jeg liker fyren,

som en venn sa: Han virker grei.
Han virker som en det ikke ville vært vanskelig å snakke med. Og så er det mimikken og tilstedeværelsen. Men alt det har jeg skrevet om før. Det fins mye Antony-stoff (med fine bilder og lenker) i bloggen, søk i det hvite feltet oppe til venstre.

Så dette i all hast om gårsdagens konsert. Jeg liker fortsatt Antony, jeg tåler til og med besjelingen av stein.
Siden Antony selv er delt på det.

Jeg savner en del av de eldre melodiøse sangene hans, mange av melodiene interesserer meg ikke, så jeg står igjen med stemme og Antony selv. Og aldri aldri holde konsert uten å spille Candy Says.
Og hva var det med bare ett ekstranummer?

Twittersøk på Anthony operataket og Antony operataket


Jeg satt i en gjeng helt foran. Der satt også min venn Arne som tok dette bildet og som også fotograferte dagen før da de rigget opp den store lekteren.

Det var fint med operataket som konsertsted. Selv om, selv fra mitt perfekte sittested var det langt frem til scenen og jeg tenkte på de stakkarne som satt adskillig lengre bak. Kollega rapporterte om irriterende lav lyd der bak, det var umulig å høre hva Antony sa.

Hva mer? To ølbarer er lite for 8.000 mennesker, det med do fungerte fint, hvertfall for kvinner som fikk gå inne i operaen.
Og hvertfall for de som hadde vært i operaen før og visste at det store toalettet ligger lengst vekk og at det ikke lønte seg å stå i kø til det ene handikappdoet.

Er det mer?
Ja, det er helt sikkert mer.
Det er alltid mer.


Edit: Nå har Arne postet sin egen post om konserten,
med flere bilder.