mandag, mai 26, 2008

Rumpehull og meg

Det er et hederstegn å holde orden på det private ved seg.
Det er de andre som sitter på bussen og refererer samtaler de har hatt i replikkform.

Vi er ikke private, vi er personlige.
Men kan vi bli for knipske på oss selv?

Sånn ja.
Der er tekst nr 2. på plass i Journalisten i spalten jeg deler på å skrive sammen med Tommy Olsson. (jippi).

Her er tekst nr.1: Jeg synger om navlelo

4 Kommentarer:

Blogger Anathema sa ...

Den teksten synes jeg var fantastisk. (Jeg skriver det her og ikke på journalisten.no. Terskelen blir litt for høy. Jeg tenker at det er bedre å skrive det her enn å ikke skrive det i det hele tatt.)

26 mai, 2008 19:59  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er helt sant. Det er adskillig bedre å skrive det her enn å ikke skrive det i det hele tatt.

Takk.

26 mai, 2008 21:00  
Anonymous heidi sa ...

Hm, jeg lurer på om vi var medlem av samme feministiske (e-post)-nettverk? Det var streng justis der...

26 mai, 2008 22:12  
Blogger fr.martinsen sa ...

Nei det var ikke det der. Jeg er nettopp invitert i et live nettverk og jeg har ikke vært på mitt første møte ennå.

Men det var det jeg fikk til svar når jeg spurte hva de snakket om: vi snakker ikke om mann og barn.

26 mai, 2008 22:30  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start