Rumpehull og meg
Det er et hederstegn å holde orden på det private ved seg.
Det er de andre som sitter på bussen og refererer samtaler de har hatt i replikkform.
Vi er ikke private, vi er personlige.
Men kan vi bli for knipske på oss selv?
Sånn ja.
Der er tekst nr 2. på plass i Journalisten i spalten jeg deler på å skrive sammen med Tommy Olsson. (jippi).
Her er tekst nr.1: Jeg synger om navlelo
Det er de andre som sitter på bussen og refererer samtaler de har hatt i replikkform.
Vi er ikke private, vi er personlige.
Men kan vi bli for knipske på oss selv?
Sånn ja.
Der er tekst nr 2. på plass i Journalisten i spalten jeg deler på å skrive sammen med Tommy Olsson. (jippi).
Her er tekst nr.1: Jeg synger om navlelo
innlegg av fr.martinsen på
17:13
4 Kommentarer:
Den teksten synes jeg var fantastisk. (Jeg skriver det her og ikke på journalisten.no. Terskelen blir litt for høy. Jeg tenker at det er bedre å skrive det her enn å ikke skrive det i det hele tatt.)
Det er helt sant. Det er adskillig bedre å skrive det her enn å ikke skrive det i det hele tatt.
Takk.
Hm, jeg lurer på om vi var medlem av samme feministiske (e-post)-nettverk? Det var streng justis der...
Nei det var ikke det der. Jeg er nettopp invitert i et live nettverk og jeg har ikke vært på mitt første møte ennå.
Men det var det jeg fikk til svar når jeg spurte hva de snakket om: vi snakker ikke om mann og barn.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden