Må alt bety noe?
Kan alt få bety noe?
Jeg liker å uttrykke meg, det er derfor jeg blogger,
det er derfor jeg tar på meg rød lebestift heller enn mørkebrun.
Det er en av grunnene til at jeg puh-er når noen sier "hun er så pr-kåt" samtidig som de ikke liker janteloven. Hva er nå galt med å ville si "se på meg da", men se på meg på den riktige måten også..
Men må alt bety noe? Går det an å ha en stol bare for å sitte på den? Kan den være tilfeldig? Absolutt tilfeldig? Kan vi ikke bare drite i å ha på lebestift, av any kind? Somme dager? Kan vi også holde kjeft litt?
Jeg liker å uttrykke meg, det er derfor jeg blogger,
det er derfor jeg tar på meg rød lebestift heller enn mørkebrun.
Det er en av grunnene til at jeg puh-er når noen sier "hun er så pr-kåt" samtidig som de ikke liker janteloven. Hva er nå galt med å ville si "se på meg da", men se på meg på den riktige måten også..
Men må alt bety noe? Går det an å ha en stol bare for å sitte på den? Kan den være tilfeldig? Absolutt tilfeldig? Kan vi ikke bare drite i å ha på lebestift, av any kind? Somme dager? Kan vi også holde kjeft litt?
innlegg av fr.martinsen på
23:08
18 Kommentarer:
don't look at me, det er du som har egen blogg. :)
absolutely
Nei, alt må ikke bety noe. Det er i grunnen viktig at alt ikke betyr noe. Det er fint med litt meningsløshet av og til.
Slapp av og ta deg en ironisk pølse!
Det meste betyr ingen verdens ting
Jeg tror at alt betyr noe, også tilfeldighetene. Men det betyr ikke at alt er viktig.
Den evige jakten på "mening" er vår sivilisasjons forbannelse...
Av og til ligger lykken i det meningsløse?
Kanskje vansklig å holde kjeft når
jeg vil kommenter, kremt. De fleste
såkalte meninger man lirer av seg
er vel noe vi sier for å være korrekt.
Når det gjelder blogger skulle har jeg aldri sett noen skrive hva de vil med bloggskrivingen sin hvilke
grupper de nenvenner seg til osv.
Man bare raljerer med det.
Til alle bloggere vil jeg spørre:
Er det så galt at man noget vil?
tb/Skavlan;
Jasså? Bør vi slappe av og være mer som bilsegerne til Vigdis Hjort mener dere?
Kubonde, du trenger ikke sjenere deg for å kommentere her.
Korrektheten ligger i så tjukke lag over oss at vi ikke merker det sjøl, det er et av yndlingstemaene mine.
Og når det gjelder hva vi vil med bloggskrivinga så måtte vi vel ta av oss et lag med pynt hvis vi skulle svare rasende ærlig: vi vil bli sett, og så elsket.
Men det var kanskje et mer prosaisk svar du tenkte på? Som at jeg skulle ønske at Geir Gulliksen eller Anne Aasheim leste her og spurte om jeg vil bli den nye Sissel Benneche Oswold på nett og også lage en bok?
Må kjenner jeg ikke bilselgerne til Fr. Hjort, men nei, jeg tror ikke egentlig at jeg mener det. Mener ikke at man skal gå gjennom livet uten refleksojon og undring og spekulasjon og uten å forstå. Men man trenger ikke å lete etter mening hele tiden. man trenger ikke så se mønstre i alt, sammenhenger, en Mening med stor M i alt som skjer. Rett og slett fordi tilfeldigheter finnes, det finnes ikke noe stort mønster eller noen stor mening. Sikkert mange fine mønstre, mange fine meninger, og dem bør man kose seg med så godt man kan. Men hvis man forsetter å lete etter det store mønsteret, så finner man det ikke, og så vil man enten bli fortvilet, eller begynne å konstruere mønster og meninger der de ikke finnes, plassere alt inn i det store mønsteret. Og da er man på vei inn i konspirasjonsteorienes villniss, eller religionen, eller en jungel som ligner i alle fall. Tilfeldighetene er våre beste venner. En stol trenger ikke å være et tekno-kulturellt uttrykk for noe som helst. Og en sigar er av og til bare en sigar.
Hm. Det er mulig jeg blir misforstått litt. Jeg mener ikke "mening" som i motsetning til "tilfeldigheter" eller som en såkalt "dypere mening".
Jeg mener mening som et tegn på hve, jeg vil forestille f.eks: jeg har ikke furu men stål fordi jeg osv.
Jeg ser nok kulturelle mønstre/koder overalt, og syns som oftest det er morsomt, men innimellom blir jeg sliten av at alt betyr noe.
Det er da jeg syns det blir alt for mye mening.
Er det hår på leggene, er panneluggen skeiv på en moderne måte, har jeg saueskinn eller kuskinn i stua, spiser jeg pølser - i hvilken anledning..
Nei, jeg så vel at jeg assosiert emeg litt bort fra temaet der.. ditt spørsmål, om mening som tegn, er vel vanskeligere å slippe unna. Jeg mener, alt har vel en mening, siden alt vi gjør har en eller annen bakgrunn, bevisst eller ubevisst?(jepp, jeg tror på det ubevisste også) Kanskej det ganske ofte er ubevisst at vi velger stål i stedet for furu, nips i stedet for minimalisme, NiN i stedet for Gluntan? Og er det da egentlig "mening", "betyr" det da egentlig noe, hvis den som velger ikke bevisst legger betyning i det? Kanske eman i alle fall av og til kjøper den jakka eller den skiva eller den stolen fordi man liker den, og ikke fordi man vil formidle noe om noe til noen? I alle fall er det greit og slippe å reflektere over hva det betyr, av og til?
For av og til betyr det skivekjøpet at man synes det er fint å høre på NiN, f.eks., og ikke at man vil markere at man er svartkleddintellektuellradikalnihilis, eller noe slikt?
glemte noe: Folk flest (ikke de til FrP, og kanskje ikke de som bor i Kina heller) er ikke så opptatt av hva de formidler ved å spise sushi og grandis og pølse som det vi "intellektuelle" tror? Vi intellektuelle er nok noe mer opptatt av det enn mange andre, også tror vi at alle andre er som oss? Eller kanskje ikke?
Denne her må jeg tenke på i ettermiddag, etter jobb...
tb spør:
"Og er det da egentlig "mening", "betyr" det da egentlig noe, hvis den som velger ikke bevisst legger betyning i det? Kanske man i alle fall av og til kjøper den jakka eller den skiva eller den stolen fordi man liker den, og ikke fordi man vil
formidle noe til noen?"
Jeg vet ikke. Er det ikke det da? Jeg tenker jo heller ikke på det FØR jeg gjør valget. Jeg bare ser i etterkant hvordan det passer inn/ikke passer inn i et mønster.
...
Nei jeg tror slett ikke folk flest er opptatt av å formidle mening ved matvalg, musikksmak og slikt.
Skjønt kanskje av og til som en protest: Ja jeg eter Grandiosa, er det ikke bra nok for deg din snobb??
Det er jo bare jeg som har moro av det, og som av og til blir litt sliten av meg selv, og derfor unner folk å ikke tenke på det i det hele tatt.
Eller nesten da, jeg syns vel de fleste i samfunnet vårt bør kunne reflekere litt over at vi velger, om ikke for å være oppmerksom på at de "leses" så i det minste fordi jeg tror det blir mer interessant, hvis man "velger" - at det ikke "bare blir sånn".
enig. refleksjon over valg er bra. dessuten er jeg i ferd med å skifte mening, tror jeg (selv om jeg er usikker på hva jeg mente): tenkte på min mor, f.eks., tenkte at hun har aldri kjøpt en stol eller en jakke fordi den sa noe, bare fordi hun likte den og den var god å sitte i eller ha på seg. Så tenkte jeg enda litt mer på det, og så tenkte jeg at jeg kanskje tok feil. Kanskje hun også har vært veldig opptatt av hva den stolen eller jakken sa? (Ikke for dyr! Se praktisk ut! Ikke stikke seg ut! Ligne på dem naboene har! Ikke for moderne! osv!)? Kanskje det ikke en gang bare har vært ubevisst? Kanskje alt betyr noe?
Ha ha, ja er det ikke sånn da? Alt som ikke er ren natur (dvs. hvertfall ikke mennesker) betyr noe? Jeg tror det.
Bevisst eller ubevisst, sjansen for at moren din skulle velge absolutt anderledes enn alle de hun kjenner er ikke fryktelig stor.
Men, man kjenner jo flere typer folk selvsagt, likevel: vi kjenner folk ikke fryktelig langt unna hverandre i smak.
Eller, vi vet i det minste hva som gjelder blant "gjengen vår" og i storsamfunnet.
Jeg har ved noen anledninger i livet gått fra gruppen min, alene ut i en annen verden. Det var spennende men jeg følte meg ganske sterk og i kontroll. I farta klarer jeg ikke å beskrive følelsen på en god måte.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden