To tanker møttes i dag
En om å bli gammel, en om å bli gammel med Internett.
I tillegg til å tenke på døden pleier jeg å tenke på hvordan jeg skal gjøre tingene hvis jeg blir gammel. Jeg må henge opp gelender i den vanskelige trappa. Vil jeg bo på det gamlehjemmet nederst i Markveien? God beliggenhet men.
Ikke så fryktelig mange faktisk.
Og så kommer noen til å dø før vi når 90.
Her gjelder det å skaffe seg flere heller en færre venner skal det bli noen igjen til å ta i mot meg. Jeg planlegger nemlig å drosje rundt til venner når jeg blir dårlig til beins, drosje rundt i mild rødvinsrus med flaske i pose, det er det jeg planlegger.
De småprater med barnebarn f.eks.
Men det slo meg at vi selvsagt får en ny form snart. Det blir ikke bare unge folk som har kommunikasjon med andre som de ikke kjenner på YouTube f.eks.
En av de mest omtalte på YouTube er denne mannen, som kaller seg Geriatric1927.
Han har tatt i bruk det nye språket og kommuniserer ut i verden til folk han ikke kjenner.
Og jeg ser at det er flere gamle folk der ute, og det er jo tøft.
Det er jo forfriskende å tenke seg at det blir mulig å sitte inne å koke og småprate med fremmede, med tv-en i bakgrunnen og lage poster og nekte å skifte verktøy etterhvert. Det er ikke nødvendig å sitte i timesvis på Olaf Ryes Plass med rullatoren og drøye en is alene. Det ser så sørgelig ut nemlig.
Og mange gamle opplever jo at livet forandrer seg plutselig, når både kone og venn dør. Da kan vi gi oss hen til nettet, uten å tenke på at vi skulle vært et annet sted med de skrøpelige beina våre.
Har du enda ikke sett Geiatric1927s første forsøk er det vel verdt å spandere noen sekunder her
I tillegg til å tenke på døden pleier jeg å tenke på hvordan jeg skal gjøre tingene hvis jeg blir gammel. Jeg må henge opp gelender i den vanskelige trappa. Vil jeg bo på det gamlehjemmet nederst i Markveien? God beliggenhet men.
Sånt no. Gamle tanker
Men det viktigste er at jeg tenker på ensomhet. Hvem er igjen egentlig når alle fra jobben og bekjente er skrellet vekk?Ikke så fryktelig mange faktisk.
Og så kommer noen til å dø før vi når 90.
Her gjelder det å skaffe seg flere heller en færre venner skal det bli noen igjen til å ta i mot meg. Jeg planlegger nemlig å drosje rundt til venner når jeg blir dårlig til beins, drosje rundt i mild rødvinsrus med flaske i pose, det er det jeg planlegger.
Å bli gammel med Internett
I det siste har jo også gamle folk begynt med internett.De småprater med barnebarn f.eks.
Men det slo meg at vi selvsagt får en ny form snart. Det blir ikke bare unge folk som har kommunikasjon med andre som de ikke kjenner på YouTube f.eks.
En av de mest omtalte på YouTube er denne mannen, som kaller seg Geriatric1927.
Han har tatt i bruk det nye språket og kommuniserer ut i verden til folk han ikke kjenner.
Og jeg ser at det er flere gamle folk der ute, og det er jo tøft.
Det er jo forfriskende å tenke seg at det blir mulig å sitte inne å koke og småprate med fremmede, med tv-en i bakgrunnen og lage poster og nekte å skifte verktøy etterhvert. Det er ikke nødvendig å sitte i timesvis på Olaf Ryes Plass med rullatoren og drøye en is alene. Det ser så sørgelig ut nemlig.
Og mange gamle opplever jo at livet forandrer seg plutselig, når både kone og venn dør. Da kan vi gi oss hen til nettet, uten å tenke på at vi skulle vært et annet sted med de skrøpelige beina våre.
Har du enda ikke sett Geiatric1927s første forsøk er det vel verdt å spandere noen sekunder her
4 Kommentarer:
Jepp, drosje rundt til venner med gode drikkevarer i pose - det er en alderdom jeg kan tenke meg! Yngre venner kan også være lurt å skaffe seg...
Geriatric1927 var veldig søt da! Men jeg lurer litt på hvordan nettet vil fungere når vi blir så gamle. Og om man klarer å henge med på teknologien...
jada, når vi er med nå så, og når geriatric kan lære seg noe nytt så kan vel vi også.
det er verre med de på vår alder som ikke skjønner poenget med nett, som mener at bare den gode samtale duger.
jeg tror ikke du vil bo på det sykehjemmet nederst i markveien. de som jobber der er stort settt
anstendige folk, men det er så altfor få av dem. det er lite som skjer utover det mest nødvendige stellet, og maten er stusslig.
men skvis deg inn på dagsenteret i toppetasjen! de har omtrent én ansatt per fem brukere, god mat og en fantastisk takterrasse. og bingo én gang i uka, yeah!
Aha, men når vi blir gamle er det skkert ikke bingo, men rock-quiz eller sånt.
Men når vi blir gamle er det sikkert ikke fler ansatt pr. gammel, enn det er nå.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden