En deilig dag i byen

Først kom vi for sent til åpningen av Høstutstillingen, og da måtte vi vente utenfor til kongen og Giske var ferdige å kikke.

Gjennom vinduet i døra så jeg Tommy Sørbø strene bort
til Sune Nordgren for å hilse. 1-0 til Sune på Først og Sist i går,
og selv om jeg pleier å like Skavlan så fikk gårsdagens Først og Sist meg til å fremføre et høyt indre skrik før jeg gikk og la meg.
Må vi starte på "Er dette kunst?" hver gang, alltid?
Uffamei Skavlan.

Mens vi ventet på trappa så vi på strikkekunstnerne og ble invitert til å være med å strikke 21. september i Oslo.

Inne i Kunstnernes Hus så jeg en video av en ung kvinne som gikk rundt med et kjempeskrik inni seg fra hun sto opp om morgenen,
ut og handle, på jobb, på trikk osv. Sånn kan det føles innimellom.
Jeg likte den kunsten, husker ikke hva hun het.

Disse gikk vi forbi på vei nedover i byen.
Det er kunstverket ute på plassen ved det gamle Nasjonalgalleriet,
og det er Olafur Eliasson som har lagd det, massevis av hvite legoklosser som alle kan bygge med.

Det var fint å se, folk hadde lagt mye arbeid i svære byggverk,
og det satt mange ivrige folk der, mange voksne også.





Så gikk vi for å kikke på Henning Bråthen som skulle vise seg frem, vi kom litt sent, det var mye hoiing om gratis ting og premier og det er vanskelig å være sportsfotograf.

Noen dager er så gode, det er sol, alt er vel,
man går rundt og ser ting.
Jeg kunne høre Per Asplin inne i hodet.