Jeg er ikke pen feminist, jeg er sur feminist
Jeg gidder ikke være med på image-byggingen av feminist-begrepet. Gidder ikke, sier jeg. Er for sur. Jeg leser i avisa at folk forbinder feminist med armhulehår og brente bh-er, sure kvinnfolk. Det er lenge siden jeg brydde meg. Hva faen er feil med armhulehår? Ingen ting. Ingen brente bh-er den gangen, den som enda ikke har oppfattet det enda får seile i sitt eget tåpelige farvann. Jeg har ikke tålmodighet med folk som ikke vil kalle seg feminist fordi de er redde for å ikke være stilig, egentlig fordi de ikke tør forestille seg at generasjonen til mor, mor til og med, hadde sex en gang.
Internett er full av pene, unge kvinner som smiler innbydende mens de forteller at de er feminister: Se min nydelig barberte armhule. Jeg er feminist, men samtidig svært pen. #feministjavisst
Jeg skal gi deg feminist, jeg. Se for deg den feministen du er så redd for å likne på, litt store pupper, vide kjoler som skjuler litt mage, mønster du ikke liker, hår der du ikke har hår, ørepynt som du ikke ville hatt på deg. Hva mer er det å være redd for? Ja, samma. Sånn ser jeg ut. I tillegg sur.
Og du, min unge venn, du kommer også til å se sånn ut når du blir 60. For du kommer mer eller mindre til å beholde den stilen du har nå med ørepynt og hår og klær. Og da, kommer de som er yngre enn deg til å peke. Da er det din tur. For det er ikke form og farge det er noe feil med, det er hvem som bærer det. Uansett hva kvinner over 50 bærer, blir det feil. Dette vil skje deg også, med mindre du ser til satan å bli feminist.
Internett er full av pene, unge kvinner som smiler innbydende mens de forteller at de er feminister: Se min nydelig barberte armhule. Jeg er feminist, men samtidig svært pen. #feministjavisst
Jeg skal gi deg feminist, jeg. Se for deg den feministen du er så redd for å likne på, litt store pupper, vide kjoler som skjuler litt mage, mønster du ikke liker, hår der du ikke har hår, ørepynt som du ikke ville hatt på deg. Hva mer er det å være redd for? Ja, samma. Sånn ser jeg ut. I tillegg sur.
Og du, min unge venn, du kommer også til å se sånn ut når du blir 60. For du kommer mer eller mindre til å beholde den stilen du har nå med ørepynt og hår og klær. Og da, kommer de som er yngre enn deg til å peke. Da er det din tur. For det er ikke form og farge det er noe feil med, det er hvem som bærer det. Uansett hva kvinner over 50 bærer, blir det feil. Dette vil skje deg også, med mindre du ser til satan å bli feminist.
innlegg av fr.martinsen på
21:26
16 Kommentarer:
Tegner meg også på sur-feminist-listen. - Selv om jeg kan være ganske blid. Og jeg er gammel nok til å huske hvordan vi som unge jenter med en blanding av undring og forakt registrerte at i USA der ble kvinnene - stakkars - presset til å fjerne kroppshår, både på legger og i armhuler. Så godt, slo vi lettet fast, å slippe den slags!
Jeg blir gal av at de ikke ser den selv-diskrimineringen som ligger i disse glade fjesene. Den kvinne som ikke er seksuelt atraktiv er enda mindre verdt. Og ve den som ikke til enhver tid gjør seg til kvinne som gjør sex.
Bare det at feminisme er noe man må forsvare gjør meg både sur og sint. Og at det å være en naturlig kropp som i tillegg aldres skal være en fornærmelse mot verden?
Likte ikke det jeg trodde var 70 tallsfeminismen da jeg var ung på 80 tallet. Når jeg nå ser på hva de drev med og måtte kjempe mot var det ting som faktisk har blitt selvsagte goder her hos oss. Men for kvinner totalt sett i verden er det forferdelig langt igjen dessverre. Og yngre damer bør sloss for å slippe å bli usynlige og latterliggjort siste halvpart av livet sitt.
M
Å gud, for et velsignet innlegg! Hilsen sur og stygg feminist.
Jeg er også sur. Sur over at det så mange kvinner som overlever heller enn å leve. Sur at vi må ta alle kamper om og om ogjen, som om det ikke betydde noe at vi har kjempet.
Og jeg er sur for at menn kan kalle seg for feminister og få cred for det, uten å ha gjort noe særlig. Også har vi mannfolk som sier akkurat det samme som feminister sier, og får stor applaus.
Det er eff'en min hard arbeid å være feminist.
Poenget er vel heller at det ikke har hjulpet kvinnebevegelsen noe særlig å holde oss for oss selv. Selv er jeg sur ganske ofte, men jeg jobber også 150% med kvinnesaksarbeid til daglig så det er naturlig reaksjon. Jeg sluttet faktisk i en trygg heltidsjobb for å drive utviklingen av kvinnebevegelsen. Jeg er både sur på de som angriper våre rettigheter, men jeg er også sur på de som hindrer et hardt arbeid i å utvikle seg. Når noen sier, som i kommentarfeltet her at menn kan kalle seg feminister uten å ha gjort noe særlig, så lurer jeg på om dere vet bakgrunnen til alle menn vi fronter i kampanjen? Jeg lurer litt på: Hvordan vet dere, av å se disse bildene på nett at vi alle har barberte armhuler? Er ikke det svært diskriminerende i seg selv? Det er ingen som viser armhulene frem. Selv har jeg armhulen full, hvorfor skulle det være nødvendig å understreke? Er ikke min kropp, min kropp. Skal jeg behøve å selge den ut for å bevise min tro? At BH brenningen er en myte er jo nettopp en av grunnene til at vi vil den til livs, referansene dere henter opp her er hentet fra én NRK journalist som selv vinklet saken slik. Det er ikke hentet fra de som startet kampanjen selv. Si meg: Hvordan tenker dere at jeg skal få gjort meg styggere,surere, mer hårete på et bilde ut slik at jeg ikke ser mer ut som en "riktig" feminist?
Vil også gjerne understreke at det er alle slags mennesker i denne kampanjen. Både mennesker over og under 50 år. Det er intelligente mennesker. Mange vil føle seg svært støtt av beskrivelsen: "Jeg blir gal av at de ikke ser den selv-diskrimineringen som ligger i disse glade fjesene. Den kvinne som ikke er seksuelt atraktiv er enda mindre verdt." Hvordan er et bilde av et menneske som holder opp en plakat på et bilde, et bilde av en seksuelt attraktiv kvinne? Jeg fatter ikke! Kan dere vennligst rette engasjementet deres der det trengs, pornokulturen for eksempel! Den er full av seksuelt attraktive kvinner som trenger å bli poengtert. Om vi sitter her å angriper oss selv for å mobilisere, så lar vi samtidig den høyrevridde regjeringen i stillhet få plukke fra oss de rettigheter som vi har kjempet frem.
Ja, den dølle NRK-ingressen sporet litt av.
Jeg har aldri tatt avstand fra hverken armhulehår eller sinte damer, tvert i mot, mer av det! Myten om BH-bålene er skapt og holdes i livet av media og politiske motstandere, og det plager meg at disse tingene alltid trekkes fram i saker som handler om feminisme.
Jeg skulle ønske mediene snart begynte å fokusere på temaene feminister trekker fram - istedet for hvem feministene er, hvordan de ser ut og hvorvidt de er populære/upopulære.
Poenget med kampanjen var å vise at feminister er tynne, tykke, pene, rare, kvinner, menn, lesber, heteroer,jålete, unge, gamle...
Jeg synes det foreløpig har gått ganske bra.
Sur, skarp og morsom feminist er du. Og pen.
Hei ronia,
Jeg skiller ikke på menn og kvinner som er feminister. Å være feminist er å se et system som lager uhensiktsmessige skiller basert på kjønn, dette systemet lager stengsler for oss alle, både kvinner og menn, de må vi kjempe mot, kvinner for menn også selvsagt, menn for kvinner, men i botn ligger det at kvinnekjønnet er rangert lavere i kjønnshierarkiet. Det kan hvem som helst som ser etter legge merke til, og jeg venter egentlig av alle at de på sine og ulike vis arbeider mot et sånt system. På samme måte som jeg venter av alle at vi kjemper mot rasisme, og det innebærer også å granske sin egen adferd.
Hei Madeleine Schultz,
Jeg sier selvsagt ikke at alle kvinner i kampanjen har barberte armhuler. Jeg bruker sjelden aldri, alltid eller andre bombastiske utsagn.
Jeg angriper med få unntak det enkelte menneske som gjør sine valg. Jeg mener vi er heldige som lever i et land der vi har stor rikdom i de valg vi kan gjøre. Det enkelte individ får velge innenfor synlige og usynlige rammer som eksisterer, jeg stiller meg ikke til doms over enkeltmenneskers valg om behåring, bakevaner, pensjonspoengstrategier, måter å avbilde seg på.
Systemer derimot, hender det at jeg angriper med stor lyst. Det er mange som arbeider politisk med kjønnsspørsmål, og godt er det. Når jeg skriver noe er det helst om tendenser jeg mener å se som jeg synes trenger mer oppmerksomhet, gjerne de tegnene på at kvinner har en tendens til å poengtere det som ansees som korrekt kvinnelighet for tiden.
Jeg ser på disse bildene i kampanjen og ser en trend som jeg kjenner igjen og som jeg syns er verdt å peke på.
Systemet som holder kvinner og menn i altfor stor grad låst i kjønn, og som lar kvinnen fortsette å være det andre kjønnet kan vi også se tegn på i denne kampanjen. Selvsagt kan vi det, vi er alle en del av et samfunn som vi må forholde oss til, men i en sånn kampanje blir poenget mer grellt.
Kvinner som forteller andre at de er feminister passer samtidig på å manifistere seg som "kvinner" - for eksempel ved å smile og være glade.
Å bli ansett som "kvinne" er en så viktig kategori for den som tilhører den at det kjennes ubehagelig å bevege seg i ytterkantene av det vel ansette for kategorien, det gjetter jeg vi alle har kjent på. Og de rammene, for hva det vil si å være kvinne, hva det vil si å være mann, de er det mitt prosjekt å forsøke å være med på å utvide.
Og like viktig for meg, hvor ofte og i hvilke situasjoner er det nødvendigvis for oss å kle på oss kjønnsuttrykket vårt? Trenger vi for eksempel å være så kjønnete på jobb?
Det fins ingen riktig måte å se ut på som feminist. Likevel, jeg venter meg noe mer av kvinner som har jobbet med kjønnsspørsmål i mange år og som er godt voksne. I den sammenheng tillot jeg meg å peke mot Loveleen Brenna her om dagen på Twitter. Jeg skrev at jeg syns det er interessant at hun ville stage seg på den måten som hun gjorde på de siste bildene på Instagram, samtidig som hun for noen år tilbake satt som leder av Kvinneutvalget og snakket om utseendepress for ungdom etc. Så ja, jeg syns det er lov å nevne enkeltpersoner, en gang i blant.
Hei Marta Breen,
Ja, jeg er også lei av bh-brann-myten og mangel på journalistikk om saker som omhandler feminisme utenom uka før 8. mars da alle redaksjoner ser ut til å lete frem en vårvinkel.
Likevel kan myten kanskje brukes, til å også si: Hva så? Hvorfor passer en så stor andel av oss på å løfte brystene opp til anstendig nivå idet vi går ut av døra.
Jeg har vært i mange diskusjoner om bh-er, og de fleste holder fast ved at det er behageligere å ha den på enn å ha den av, og man jogger, og de er tunge, og de er svette. Jo. Men det er også et annet element der som er interessant, bh-en gjør oss til akseptable kvinner. Vi er nok også mange som tar den av idet vi kommer hjem for oss selv.
Ellers ser jeg at noe av svaret som kunne vært skrevet til deg her om kampanjen er kommet med i svaret til Madeleine Schultz.
Jeg måtte visst blogge, synes ikke det fungerer som en kommentar. Takk for sure kulturkjerringer.
Merkelig at utseendet skal være en sentral assosiasjon med 'feminist', det er tankevekkende i seg selv.
Er ganske lei av alt alt skal være sexy, til og med mat får betegnelsen for tiden. Et merkelig fenomen.
Spørsmålet er hvordan sakene kan fremheves og ikke utseendet til den som fremhever sakene. Å kommentere det ytre er en avsporing og ikke noe en bør respondere på, tenker jeg.
Har du forresten lyst til å spre innleggene dine til flere som er opptatt av de samme tingene?
Jeg har laget en Facebook-gruppe for samfunn, kommunikasjon og kultur. Den er for å spre blogginnlegg om disse temaene.
Du er velkommen!
Ta gjerne en titt her: https://www.facebook.com/groups/samfunnspraten/
Ønsker deg en god helg!
Blogginnlegget til Strekker kan du lese her:
Jeg ble så sjokkert fordi jeg tenkte på alle de kvinnene jeg hadde dømt så hardt, mens mennene hadde fått være i fred for det strenge blikket mitt. Og så tenkte jeg på hvordan jeg hadde lært (eller lært meg) å se sånn på kvinnene.
Det er kanskje ikke så merkelig at utseende er en sentral assosiasjon ved det å være feminist, lammelaartanker. Det er lett å diskreditere den som beveger seg på grensene av kjønnsrammene sine. Og det er lett å forstå at også feminister vil sees på, og oppfatte seg selv som, kvinner - eller menn.
Jeg har ingen facebook-konto knyttet til psevdonymet mitt, men blir selvsagt glad hvis noen skulle dele noe herfra andre steder.
Det vokser i alle fall hår under armene til unge, pene feminister også.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden