mandag, februar 04, 2013

Mona Høvring fikk pris

Hun fikk den fra Språklig samling, som jeg ikke har hørt om, jeg nevner det her for begrunnelsen er fin. Men også fordi jeg syns det er viktig å dele en opplevelse jeg hadde med meg selv i bokbutikken for litt siden.

Jeg skulle kjøpe en gave til en mann, han liker å lese, leser mange romaner, er ganske godt oppdatert. Jeg sto og scannet hodet for de siste gode jeg har lest selv, og da kom Per Petterson opp først. Nei, tenkte jeg, han har sikkert fått ham til jul.

I neste øyeblikk kom Mona Høvring på radaren, og et lite øyeblikk. Det var lite men ikke bra likevel, det var lite men jeg har tross alt tenkt på kjønn i årtier. Et lite øyeblikk sa hjernen min til meg selv at jeg ikke kunne kjøpe Mona Høvring til en mann.

For en stund siden hadde jeg en replikkutveksling om Kari Bremnes på Twitter. Jeg husker for lenge siden da noen stønnet da jeg nevnte henne, Kari Bremnes, en smal og sær artist. Jeg var glad jeg kunne slå i bordet med at Kari Bremnes akkurat hadde solgt ut 4 stk. Rockefeller. Den ene på Twitter skrev at hun syntes det var rart at hun nevnte Kari Bremnes så sjelden når hun liker henne så godt. Hun foreslo det kunne være Harald Eias skyld. Jeg tror ikke det.

Men så til juryen som ga Høvring pris:

«Meir Høvring! Meir Høvring! Kva er det som gjer at lesarane vil ha meir? Kritikarar viser til samanhengen mellom bøkene, altså, ho er gjenkjenneleg. Samtidig peikar lesarane på kreativiteten og det overraskande i tekstane. Forfattarskapen spenner opp ei kvelving utstrekt i tid med rom for møte med andre tider og tekstar og, i det heile, tankar av stort og smått, nært og fjernt. Under denne kvelvinga, eller i dette badevatnet, møter vi eit rikt, levande språk som skapar undring og refleksjon over livet.»

Dessuten noen klipp fra anmeldelser jeg liker ordlyden til

"Høvring har et øye for quirkiness, livets små skjevheter" SUSANNE CHRISTENSEN, KLASSEKAMPEN

«Høvrings språk er raffinert: Det er lyrisk, sanselig, finurlig ... Denne stilmessige slalomkjøringen gjør språket uforutsigbart og lekkert, hardt og mykt, strømmende og kantete på samme tid; som en konsekvens gleder jeg meg over kraften som formelig gløder fra noen av disse setningene, og jeg må le, samtidig som boken tematisk sett omhandler noe svært alvorlig." ERIK ENGBLAD, MORGENBLADET

"Høvring tar med seg poetens språklige sensibilitet inn i prosaen... Dette går utenpå den jevne norske vasne bokhøstgrå romantraurigheten." EIRIK LODÉN, STAVANGER AFTENBLAD

Her har jeg skrevet om hva jeg syns

Språklig samlings litteraturpris gis årlig til en forfatter/skribent som bruker et folkelig, radikalt bokmål, og prispengene på 25.000 kroner er renter av Tomas Refsdals litteraturfond. Prisjuryen har bestått av Lise Knudsen, Margit Ims og Pål Styrk Hansen. Prisen deles i år ut for 42. gang. I fjor gikk den til Ingvild Rishøi. Tidligere prisvinnere er blant andre Rune Christiansen, Kjersti Ericsson, Jon Michelet, Tove Nilsen, Dag Solstad, Kåre Holt, Hans Børli, Laila Stien og Per Petterson. For ytterligere informasjon om prisen, se www.samnorsk.no.

2 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Eller så tror jeg at det er fordi jeg har følt meg alene om det, og på en av konsertene hennes for en stund siden (i Sandvika) følte jeg meg utrolig fremmedgjort i publikummet. Men det ligger jo inni meg, alt sammen. Jeg skal rette blikket mer mot Kari sjøl og ikke tenke så mye at det er kleint eller noe. Det er jo ikke akkurat noen subkultur.

_nora

08 februar, 2013 10:57  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skjønner hva du sier, tror jeg, jeg kjenner det i meg selv også. Men fremmedgjortheten er heller ikke unntatt hierarki. For selv om jeg ville kunne følt meg fremmedgjort i en massiv gjeng av dressmenn, så går det helt greit i en gjeng av 20 år yngre mennesker.

09 februar, 2013 18:54  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden