Den gangen og nå: Kaizers Orchestra

Det var i 2001, Kaizers Orchestra hadde akkurat kommet med sin første plate Ompa til du dør, en kollega spurte om jeg ville bli med på en konsert med et nytt band etter jobben og jeg sa ja og vi gikk og hun hadde rett: Jeg kom til å like det.

Jeg husker hvor jeg sto den kvelden, opp til veggen på So Whats venstre kant. So What var en liten rockeklubb i en kjeller i Grensen og det kom raskt fuktighet i luften da Kaizers spilte opp på oljefat og pumpeorgel og megafon og de andre instrumentene. Jeg håper jeg danset, jeg er sikker på at jeg var svett. Jeg var begeistret.

Sangene de spilte den første gangen

Noen dager seinere snakket jeg med han som organiserte det praktiske rundt bandet og jeg nevnte familielikheten til Tom Waits. Jeg ble veldig overrasket da han sa at bandet ikke kjente til Tom Waits, men at de jo ikke kunne fortsette å være så musikalhistorisk ukyndige. Tom Waits sto på skoleplanen i turnébussen de skulle på tur med.

Slik er det jo. Idéer oppstår ved siden av hverandre og etter hverandre i samme kultur, slektskapet til Tom Waits var der selv om de ikke var kjent med det selv i begynnelsen.

Fra Wikipedia-artikkelen: Stilistisk henter musikken til Kaizers Orchestra inspirasjon fra en rekke hold; fra Tom Waits' mørke tekstunivers og østeuropeisk sigøynermusikk til punkrock og «ompamusikk». Bruken av oljefat og skrapmetall som perkusjon er et av bandets kjennetegn, og pumpeorgel (salmesykkel) utgjør også et distinkt karaktertrekk ved bandets lydbilde.

Her sitter jeg med datter og niese i Operaen i kveld. Datteren min og jeg savnet oljefat og energien og melodiene fra de første platene, niesen koblet seg på litt senere med Violeta-triologien. Men hva faen, vi var glade for det vi fikk i kveld alle, det var Kaizers foran Kringkastingsorkesteret som hadde kledd seg og sminket seg opp til å passe inn i Violetas univers, det var et mannskor, det var operaens lysekroner som senket seg ned over scenen. Det var Janoves alvorlige tilstedeværelse på scenen og også voldsomme scenesjarm: Han kan jobbe et publikum.

Råtne bilder, men vi var der.
De spiller i Operaen imorgen også

SeogHør for P2-segmentet:

Jeg så Magne Furuholmen med kone på raden foran. Jeg så Siri Linstad. Og jeg så en som kan ha vært Henning Kvitnes.