Smaken i maten
Jeg vet at smak er viktig. Smak er viktig, for mat er viktig. Mat er så godt! Jeg liker å spise mat, lage mat, tenke på mat. Jeg liker vellaget mat laget av gode kokker, men jeg liker også matpakka mi, hver dag. Når jeg går hjem fra jobben tenker jeg på hva jeg skal lage meg til middag og hvordan de ulike delene av middagsmaten kommer til å smake sammen. Jeg liker saltmat bedre enn søtmat.
Jeg smaker nesten ikke noe nå og har ikke gjort det på en drøy uke. Jeg visste ikke at smak var så viktig. Maten er ikke bare uinteressant, den kan by meg i mot.
Etter strålingen mot hals og kjeve er noe ødelagt inni der, det er uklart hvor raskt smaken blir reparert, det kan ta måneder. Spyttkjertlene virker heller ikke som de skal, halsen er sår og jeg har egentlig bare lyst på fuktig mat, havregryn med melk, is, modne pærer. Resten spiser jeg med fornuften.
Når smaken er borte blir det bare konsistens igjen. Den krakka poteten med smør som jeg spiste her om dagen kjentes direkte vemmelig ut i munnen min. Jeg kunne ikke forestille meg på forhånd hvor totalt smak kan være borte, for det virker som når jeg ellers tenker på mat faktisk kjenner for meg smak på samme måte som man kan tenke en melodi og se for seg skogen. Og nå har jeg ikke kunnet tenke smak. Men det er da ikke logisk, at selv om smaksløkene er skadet så kan jeg ikke tenke smak.
Mer ulogisk: Jeg kan lukte. Og den saltvannsoppløsningen jeg overhodet ikke kjenner når jeg skyller munnen med den: Når jeg drikker vanlig vann syns jeg det smaker svakt av salt. Smaken fucked up.
Men jeg tror (håper) det holder på å skje noe. For i kveld har jeg tenkt på feite saftige burgere med ost og bacon på.
Jeg smaker nesten ikke noe nå og har ikke gjort det på en drøy uke. Jeg visste ikke at smak var så viktig. Maten er ikke bare uinteressant, den kan by meg i mot.
Etter strålingen mot hals og kjeve er noe ødelagt inni der, det er uklart hvor raskt smaken blir reparert, det kan ta måneder. Spyttkjertlene virker heller ikke som de skal, halsen er sår og jeg har egentlig bare lyst på fuktig mat, havregryn med melk, is, modne pærer. Resten spiser jeg med fornuften.
Når smaken er borte blir det bare konsistens igjen. Den krakka poteten med smør som jeg spiste her om dagen kjentes direkte vemmelig ut i munnen min. Jeg kunne ikke forestille meg på forhånd hvor totalt smak kan være borte, for det virker som når jeg ellers tenker på mat faktisk kjenner for meg smak på samme måte som man kan tenke en melodi og se for seg skogen. Og nå har jeg ikke kunnet tenke smak. Men det er da ikke logisk, at selv om smaksløkene er skadet så kan jeg ikke tenke smak.
Mer ulogisk: Jeg kan lukte. Og den saltvannsoppløsningen jeg overhodet ikke kjenner når jeg skyller munnen med den: Når jeg drikker vanlig vann syns jeg det smaker svakt av salt. Smaken fucked up.
Men jeg tror (håper) det holder på å skje noe. For i kveld har jeg tenkt på feite saftige burgere med ost og bacon på.
innlegg av fr.martinsen på
23:35
28 Kommentarer:
Jeg har lest litt om smak i det siste, men ikke funnet svar på ulogiskhetene jeg kjenner.
Jeg mistet smakssansen noen uker i barndommen pga en veldig kraftig influensa. Rare greier, husker den følelsen av å spise loff med smør og kokt skinke på, noe jeg i utgangspunktet elsket. (Kokt skinke og loff var dyr mat på syttitallet.) Den pappfølelsen og rare konsistensen maten fikk i munnen, det å tygge ble en jobb. Hva var poenget med å spise? Enden på visa var at jeg ikke spiste i det hele tatt, suppe var det eneste som gikk ned og ble tynn som en strek. Smakssansen kom jo tilbake, streken forsvant, men etter det lærte jeg å sette pris på det å kunne smake. Det som før var selvfølgelig.
Jeg håper og tror du vil sette pris på mat igjen!
Anne
Ja! Jeg vil lese flere miste-smakssans-historier, de interesserer meg akkurat nå. Takk for den.
Jeg har mistet smaken flere ganger som følge av kraftig astmabronkitt, og det var direkte deprimerende! Jeg har også mistet hørsel en gang som følge av to sprekte trommehinner, men jeg syntes det var mye værre å være uten smak! Den betyr nok mye mer for oss enn vi tenker over.
Håper du snart får smaksansen tilbake!
Takk. De smaksforskyvningene gjør sannelig sitt til å ... underliggjøre maten... Klementinen smakte svakt av salt, det var alt, havregrynen med melk og rosiner hadde bare en svak røyksmak, som røykaroma man putter på pølser.
Kjøkkensjefen på Alinea i Chigago mistet også smakssansen en stund i forbindelse med at han ble behandlet for kreft. Angivelig ble mye av maten de serverer på restauranten laget med hensyn på tekstur for å "veie opp" for smak.
Les mer her;
http://www.npr.org/2011/03/03/134195812/grant-achatz-the-chef-who-lost-his-sense-of-taste
Jeg sitter her med ei grovbrødskive med søt sennep og ribbe på, - og jeg prøver å forestille meg hvordan det ville være uten smak. Det klarer jeg ikke.
Viktigst nå må være at du får smakssansen tilbake. La oss håpe det.
Fortsatt god jul.
Ikke sant, Hege. Det går ikke. Legen min på Radiumhospitalet sjekket dette med en annen som var bedre på smak. Etter all sannsynlighet vil jeg få smaken tilbake, men det kan ta opp til et halvt år.
Jeg har allerede satt av en konto til dette. Det som var Provence-kontoen, turen er tatt, er nå restaurantkontoen. Jeg skal ha smaksparty når det er noe å smake.
Tusen takk for lenka, Ole Heine Kvernenes, det var interessant. Og nå ligger boka hans inne på Samsungen min, jeg skal lese.
"It was very strange to not be able to discern any flavor at all," he says. "It's funny because, clearly, you know you have to eat to live. But even knowing that, for me, there was no reason to eat. I had no interest in eating whatsoever. I would put something in my mouth — say a vanilla milkshake — and it tasted like nothing."
Achatz's cancer is now in remission. After his treatment ended, his ability to taste came back — but slowly. His perception of different flavor combinations — sweet, salty, bitter — came back one flavor at a time.
"I started from zero, and the first thing back was sweet," he says. "So my palate developed just as a newborn — but I was 32 years old. So I could understand how flavors were coming back and how they synergized together. ... It was very educational for me. I don't recommend it, but I think it made me a better chef because now I really understand how flavor works."
Jeg elsker ideen om en egen smakskonto! Bra måte å organisere økonomien på. Smak er rart. Jeg snakket med en venn som hadde vært på sånn middag i mørket, arrangert av blinde, og det var visstnok veldig vanskelig å smake hva man spiser når man ikke kan se hva det er (eller vet hva det er).
Det kjennes viktig å se maten, ja. Jeg må ha lesebrillene på når jeg spiser, det er en sterk trang.
Jeg var på en restaurant i New York der det var temmelig mørkt, jeg kunne ikke se om stuingen var brun eller grønn og da ville jeg ikke smake på den. Jeg ble aggressiv av det.
Smaker jeg noe mer nå? Nei. Alt smaker som smør. Is smaker som smør, havregryn med melk smaker som smør. Matfatet er en fest.
Jeg samler smakstankene her, så har jeg dem på ett sted, hvis jeg trenger dem senere.
Jeg prøvde meg på tyggis nå, tenkte jeg skulle stimulere spyttkjertlene. Men nei. Spyttkjertlene blir nok mest stimulert av smaken. Når tyggisen smakte smør og det ikke kom noe særlig nytt spytt til, så ble tyggisen en stor og helt uinteressant masse som det bare var tungt å tygge på. Tyggisen ble ikke tyggis rett og slett, den ble en gummiklump, hva hadde den i munnen å gjøre?
En venn sier jeg har First Price-smaksløker nå, og at vi kan mate meg med litt billigere ting enn vi pleier.
Jeg tenkte i slike baner da jeg lagde middag i dag. Jeg tenkte at siden jeg jo likevel ikke smaker noe kan jeg vel bare ta hensyn til næringsinnholdet og pris og så kokte jeg en suppe på pinnekjøttbein og linser og rødbeter og persillerot, hvitløk og timian.
Jeg spiser aldri rødbeter, tenkte jeg hadde godt av noen rødbetvitaminer og -mineraler. Det hadde jeg sikkert. Men kombinasjonen av fargen fra rødbet og linser var så ekkel, at jeg bare spiste litt.
Men jeg smakte noe. Jeg smakte litt timian, god nyhet. Det pussige er at når smaken bryter med forventningen, som smørsmak av havregryn med melk, så blir det å spise maten direkte ubehagelig. Denne middagen, så glad jeg enn var for å smake timiansmak, så er timian uten resten av smaksspekteret fra kjøttkraft og hvitløk etc. en rar og smal smak som bryter med suppeforventning.
Men hey! velkommen til timian.
SMAK
kanskje du har prøvd dette, men her er noen forslag for å tenne smaksløkene:
* chili hot red
* mørk sjokolade
* fersk ingefær
* wasabi (selvfølgelig)
* muskat
* hel pepper
* sterk sennep
* balsamiko eddik
* røkt pinnekjøtt
* krydder; rosmarin, timian (som du allerede merker), salvie, koriander, ...
håper du får smaken tilbake snart.
Gunnar
ps....makrell i tomat med masse fersk hvitløk ... ?
Gunnar
Takk for det. Jeg tror ikke det er et poeng faktisk, jeg har ikke hørt noe slikt i alle fall. Og så er jeg litt forsiktig med halsen og den timianen, smakte ikke godt, vet ikke helt, tror det er at det bare er en flik av timiansmaken som kome gjennom.
Men jo, jeg gleder meg til å kjenne noe som smaker godt. Det skal bli en fest.
Til eventuelle googlere med smakstap.
Boka "Life, on the Line: A Chef's Story of Chasing Greatness, Facing Death, and Redefining the Way We Eat" var en skuffelse smakstapsvist.
Den handlet mye om kokkens barndom, hvordan han bygget opp restauranten og hvordan det var å få kreft, lite om smakssansen hans som ble borte.
Det var skuffende, jeg hadde gledet meg til å lese en kokk beskrive dette. Jeg antok han hadde flere ord og flere beskrivelser.
I dag kjente jeg min første smak som smakte godt. Det var rømmen som jeg varmet opp og hadde over fisken min. Den smakte syrlig og det smakte godt.
Jeg kjenner enda en ny og god smak! en IPA øl, syrlig. Jeg kjenner en ganske stor del av bredden av smaken. Det smaker godt, ikke bare smalt og dermed fremmed og utilfredsstillende.
Maten jeg spiser til, brødskive med salami, kjenner jeg ikke noe av, ingenting, bare tørr konsistens. Kanskje det er fordi det blir for tørt? Er det noe med spyttet som sender smak rundt? Vet ikke.
Jeg er så glad for smakene i alle fall, lunken rømme og IPA-øl, mine gode venner.
Det kan jeg si, det kjennes helt ufattelig godt: For hver slurk jeg tar, takknemlighet for at jeg kjenner en god og rik smak. Tror det er nesten en måned siden sist.
Fordi jeg husker igjen IPA-smaken av ølet jeg drikker vet jeg at jeg kjenner en smak, slik jeg pleier kjenne smaken av det ølet.
Men jeg kjenner ikke smaken av brødskiva jeg spiser.
Så den fremmede ølen som har stått i kjøleskapet noen måneder og som jeg nå smaker på, smaker det som jeg ellers ville smakt det? Det vet jeg ikke, det fins selvsagt ingen standardsmak, gullmeteren eller hva, som all smak kan måles ut fra.
I morges smakte tranen plutselig tran. Det kunne den spart seg. Men hey, her skjer det saker.
Jeg har smakt rå gulrot, ketchup, jeg har smakt røyksmak på laks og på salami og på pølser. Banan smaker ikke noe. Smaken siver langsomt tilbake.
Det revolusjonerende var i går da jeg spiste mer enn nødvendig for første gang på en måneds tid, langt mer enn nødvendig, fordi middagsmaten smakte godt. Det var lasagne.
Lørdag spiste jeg lammestek med rosenkål som var stekt og deretter kokt. Saus. Det smakte godt.
I dag spiste jeg grønnsaks/linsesuppe kokt på lammesteikknoken, den smakte omtrent ikke noe.
Appelsinene smaker så godt, jeg spiser mange appelsiner for tiden.
Fredag tok jeg en kake fra et fat. Heldigvis var jeg alene på dette kjøkkenet, for hele hodet mitt reagerte. Den smakte fryktelig, den smakte sterkt og overraskende bittert. Jeg tror det kan komme av at jeg ikke smaker søtt, og kansksje andre ting, slik at smaker som ville avstemt kaken til å bli interessant mangler.
I dag smakte jeg temmelig mye av en parmaskinke, men ikke noe av pestoen. Det virker så underlig, skulle tro de var i samme smaksgruppe. Mer enn sitronfromasje.
Og dessuten er pesto en fuktig ting som dermed sprer seg lettere i munnhulen, med den sparsomme spyttvæsken jeg har er det viktig, mer/mindre spyttvæske/fuktighet viser seg å være viktigere enn jeg har trodd i det å frakte det som smaker finfordelt til de små elementene som skal fange opp smaken og frakte den til hjernen slik at jeg kan oppfatte den.
Smaken står på stedet hvil. Jeg har bestilt to bøker og skal sette meg til å lese.
Salt er en viktig smak.
I dag stekte jeg en entrecote for første gang på tre måneder. Entrecote pleide jeg spise ofte, min favoritt.
Jeg smakte ikke kjøttsmak, men den gode nyheten var at jeg smakte saltflakene helt normalt. Og jeg har ikke opplevd saltsmak på like lenge. Og pepper, jeg smakte pepper.
Men likevel, det var godt å ha den saftige entrecote-konsistensen i munnen.
Saltflakene smakte helt normalt, saltvannsoppløsningen jeg skyller smaker ikke salt (slik den egentlig gjør, det vet jeg fra før).
Så, alt er fortsatt rart.
Men nå har jeg begynt å lese fagbok om smak, jeg kommer tilbake.
Smaken står fortsatt på stedet hvil, jeg smaker ikke saltvannsoppløsningen, ikke søtt, og fremfor alt er munnen så tørr.
Faen jeg savner spytt. Spytt er et viktig sekret. Jeg vanker på apoteket og tester hjelpemidler for den tørre munn, men nei.
Det gode gamle naturlige spyttet, måtte det flomme. Og sett pris på det mens du har det, såvidt jeg skjønner er det mange gamle folk som lider av munntørrhet.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden