På tur
Det vi egentlig skulle var å kjøre til Strømstad og kjøpe mer øl. Og så snakket vi på oss en overnatting på svenske svaberg men så var det for seint å bestille øl så turhumøret refokuserte oss mot Stockholm. Vi tar tog til Stockholm for å kjøpe te, den gode Söderblandingen i Hornsgatan.
Det er ikke nødvendig å være nøysom, tvert i mot, det er i orden å se for seg at det er fornuftig å reise til Stockholm for å kjøpe den teen, for en tur har ofte et mål og en uttalt hensikt. Der jeg ellers spiser middag hjemme eller når ute enten på nærfavorittene eller en restaurant i nærheten av det ærendet jeg egentlig har, fører turer meg ut på restaurantresearch, det gjør jeg ikke i min egen by. Ikke av prinsipp, slett ikke. Men å gjøre noe så ødselt som å restaurantgoogle og så agere i min hverdagsby, nei det må gjerne en anledning til for å holde på slik.
Det er stort sett ikke bra å arbeide på tur, det oppfattes ofte som bortkastet turtid, med mindre turen fører med seg seminar eller artikkel, slikt noe. Eller e-poståpning, rask e-postbehandling som gjør at maskineriet smøres og alt flyter hensiktsmessig, i jobb og hjerne. Men oftest ikke. Oftest er tur et signal til hele mennesket (kropp og sinn) om at nå er det andre regler som gjelder, turregler.
En turgjeng utvider reportoaret sitt for hva man gjør sammen, man deler fler hverdagsligheter og spiser frokost ikke bare middag eller man oppdager nye ting sammen, å gå langt og bli svett mens det er mygg eller man finner en merkelig utstilling og drikker seg brisen i den.
Selv om man beveger seg geografisk på tur så er det området man skal passe på og ha orden og oversikt over begrenset. En sekk i skogen, i den er det en banan og en termos med kaffe, ikke kjøleskap med rester som skal nyttes sammen med de grønnsakene jeg kjøpte i sted, og den fløteskvetten. En koffert, i den er det en ekstra kjole og undertøy, ikke noe å velge mellom. Det er lett å rydde og ingenting å gå seg bort i på rommet. Jeg har pakket veska, i morra er det rett fra jobb til ettermiddagstoget.
Vi tar tog til Stockholm for å være på tur
Å være på tur gjør at reglene som styrer ikke-turlig tilværelse er opphevet, det er karnevalsregler ute og går.Det er ikke nødvendig å være nøysom, tvert i mot, det er i orden å se for seg at det er fornuftig å reise til Stockholm for å kjøpe den teen, for en tur har ofte et mål og en uttalt hensikt. Der jeg ellers spiser middag hjemme eller når ute enten på nærfavorittene eller en restaurant i nærheten av det ærendet jeg egentlig har, fører turer meg ut på restaurantresearch, det gjør jeg ikke i min egen by. Ikke av prinsipp, slett ikke. Men å gjøre noe så ødselt som å restaurantgoogle og så agere i min hverdagsby, nei det må gjerne en anledning til for å holde på slik.
Det er stort sett ikke bra å arbeide på tur, det oppfattes ofte som bortkastet turtid, med mindre turen fører med seg seminar eller artikkel, slikt noe. Eller e-poståpning, rask e-postbehandling som gjør at maskineriet smøres og alt flyter hensiktsmessig, i jobb og hjerne. Men oftest ikke. Oftest er tur et signal til hele mennesket (kropp og sinn) om at nå er det andre regler som gjelder, turregler.
En turgjeng utvider reportoaret sitt for hva man gjør sammen, man deler fler hverdagsligheter og spiser frokost ikke bare middag eller man oppdager nye ting sammen, å gå langt og bli svett mens det er mygg eller man finner en merkelig utstilling og drikker seg brisen i den.
Selv om man beveger seg geografisk på tur så er det området man skal passe på og ha orden og oversikt over begrenset. En sekk i skogen, i den er det en banan og en termos med kaffe, ikke kjøleskap med rester som skal nyttes sammen med de grønnsakene jeg kjøpte i sted, og den fløteskvetten. En koffert, i den er det en ekstra kjole og undertøy, ikke noe å velge mellom. Det er lett å rydde og ingenting å gå seg bort i på rommet. Jeg har pakket veska, i morra er det rett fra jobb til ettermiddagstoget.
0 Kommentarer:
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden