Kerstin Thorvalls siste ønske

Svenska Dagbladets journalist Karin Thunberg satt på biblioteket i Stockholm og gjorde research i mengder av papirer som Kerstin Thorvall hadde etterlatt seg. Så kom hun til en uåpnet konvolutt som skulle åpnes av sønnene etter hennes død.

Bildekarusellen som hørte til artikkelenBloggposten jeg skrev da hun døde

Jeg stusser på en bagatell

Blant alle papirene finner hun også huskelisterer som denne: Hon är på väg till Cannes, igen. Det är filmfestival och Kom-i-håg-listan är lång: (Rakning under armarna + nertill) Mediciner (hormoner + E-vitaminer) + sömn + lugnande + hemoröjder + magen + getingmediciner. Lexikon. Liten kudde + pläd. Sygrejer. Lämna pengar hemma till hyra + Diners club + Anders uppehälle. Ring Veckorevyn + säg att Lisbet Palme inte vill. Skrivmaskin. Manuskriptet till Kärleksboken.

Det er så åpenbart at huskelisten er skrevet for å skulle leses av andre. Det holder å føre barbering opp på lista, man husker selv hvor man pleier å barbere seg. Og medisiner, skulle tro det holder å nevne for seg selv at jeg må huske medisinene. Rng Veckorevyen, du husker om hva.

Og en annen ting, sygreier, hva var tingen med at folk alltid skulle ha sysaker med seg på reiser før? Til og med på interrail var det viktig å ha med reisesysaker. Som om det første man gjorde hjemme hvis en knapp røk var å sy den på igjen. Som om det ikke fins tråd i utlandet.

Dette er uviktige detaljer som man kan falle i tanker over.
Les artikkelen selv, hva skjer når sønnene åpner brevet?


Cato Lein har tatt bildet, jeg har bok av ham i hylla.