Meslinger og journalistikk
Alternative miljøer nekter å la barna bli vaksinert,
sier Verdens Helseorganisasjon" skriver NRK og VG,uten lenke til sitatet som kan fortelle meg hvem som evt. brukte ordet "nekte" eller om de sa "lar være".
"Lege Gunnar Hasle er opprørt over at foreldre prøver å påføre barna meslingsmitte. - Det er helt forkastelig. Det er en av de mest dødelige sykdommene vi har i verden. Å hevde at den er ufarlig er så urimelig at det nesten ikke er verdt å kommentere."
Artikkelen fremstiller foreldre som lar være å meslingevaksinere ungene sine som uansvarlige fordi meslinger er en dødelig sykdom.
Det er den, i andre deler av verden enn hos oss.
Da min unge var baby lot jeg være å vaksinere henne for meslinger. Slik tenkte jeg på saken: Jeg syntes hele vaksineprogrammet for en baby virket voldsom for en så liten kropp. Jeg sluttet på helsestasjonen og valgte en privat lege som både var tradisjonell medisiner og homeøpat. I samråd med ham tok jeg ikke i mot tilbudet om å bruke MMR-vaksinen. Denne vaksinen inneholder kusma, røde hunder og meslinger.Jeg var hele tiden klar på at hvis jeg skulle ta henne med til f.eks et afrikansk land der sykdommen er dødelig pga. allmentilstand, så skulle jeg selvsagt vaksinere henne.
De statistikkene legen vår satt med den gang sa at meslinger i Norge får alvorlige konsekvenser, en sjelden gang. Meslingevaksinen får alvorlige konsekvenser, en sjelden gang.Jeg håpet den gang at hun skulle få sykdommene som barn og få en naturlig og livslang immunitet. Kusmavaksinen tar vi for å unngå nedsatt fruktbarhet hos menn, røde hunder-vaksine tar vi for å unngå skade på foster hos gravide. Det er ikke nødvendig at babyer tar disse, men det er praktisk for samfunnet som et hele at det gjøres i helsestasjonperioden.
Jeg reagerer på at mennesker som velger å ikke ta i mot hele vaksinetilbudet fremstilles som tullinger, vi har nettopp hatt en diskusjon om svineinfluensavaksinering der ulike syn på å ta vaksinen ble fremstilt adskillig mer nyansert.
Litt edruelighet folkens når dere fremstiller et sakskompleks som dette.
innlegg av fr.martinsen på
21:40
13 Kommentarer:
Med fare for å bli oppfattet som og angrepet for å være en sånn alternativtulling (er litt redd disse Skepsis-folkene, til tross for at jeg stort sett er enig med dem i det meste.. er så lett i havne i engleskole-kategorien hvis man er litt uenig med dem..), må jeg bare få lov til å si helt enig! Vokste opp i en tid og en verden der meslinger ble oppfattet som en relativt ufarlig barnesykdom, der jeg, som de fleste jeg kjente, ble utsatt for smitte, for å bli ferdig med det, og der jeg også fikk meslinger. Vaksine var jo ikke aktuelt, fantes ikke. Husker at det var ubehagelig, men farlig? Nei, det tenkte vel ingen? Ikke legene heller? Var mye annet man døde av, polioen var et nært minne, tuberkolosen også, det var farlige sykdommer. Ikke meslinger. Ikke på den måten. Ikke da, ikke med 60-tallets tross alt gode allmennhelsetilstand og ernæring og alt det der, her i Norge...
Vi glemmer hele tiden at samme sykdom kan ha ulik grad av dødelighet avhengig av konteksten? Men ser nå at 10-15 barn døde av meslinger i Norge hvert år på 60-tallet.. Det er alt for mange sjølsagt, og vi har latt våre barn bli vaksinert. Men er likevel enig i at man må ha noen dimensjoner på det man snakker om, denne framstillingen av foreldre som ikke vaksinerer barna mot meslinger som en slags barnemordere, den er så hinsides??
Jeg tror jeg skal unngå denne diskusjonen med ett unntak: Blir dere ikke redde for at statistikken skal gå i deres disfavør? Når medisinske eksperter (som selfølgelig kan ta feil, ha en agenda osv) sier at vi bør meslingvaksinere ungene våre. Når vi vet at 10 - 15 unger ville dø pr år i Norge hvis ingen var vaksinerte. Hva hvis akkurat din unge fikk meslinger og døde. Hva da? Poenget mitt er at jeg er så livredd for å få skylda, at jeg ikke en gang tenker tanken at jeg kunne gå ut av vaksinasjonsprogrammet. Hvis ungen min døde av vaksinen, så var det ikke min skyld. Da hadde jeg gjort det jeg ble bedt om. Jeg vet det ikke henger på greip, men sånn tenker jeg, faktisk.
Jeg skjønner det. Men jeg gikk virkelig inn i den statistikken sammen legen den gangen. Det er jo også et valg å ta vaksinen. Men da føler vi gjerne at vi ikke har noe ansvar, men det har vi.
Nå er ikke jeg vanligvis en som setter meg utenfor statens helseråd, det vil jeg tilføye, jeg er klar over min egen inkompetanse.
Likevel, statens råd er lagd for å tjene en samlet befolkning best, det er ikke nødvendigvis riktig for den enkelte likevel.
Så er det opp til journalistikken og fremstille slik saker med edruelighet. Det er lett å se hva den journalisten som har formulert artiklene jeg lenker til mener.
Jeg skjønner ikke argumentasjonen din. Først så sier du at du syntes vaksinen virket for voldsom på en liten unge. Javel. Så sier du etterpå at du "håpet den gang at hun skulle få sykdommene som barn og få en naturlig og livslang immunitet". Det er jo akkurat det vaksine er? En dose av selve sykdommen sånn at ungen blir smittet på en trygg og kontrollert måte i så små mengder at den vil klare å bygge livslang immunitet mot den, med minimale sjanser for å bli ordentlig syk. Hvorfor mener du det er bedre å få en større dose av sykdommen?
Jeg uttrykte meg muligens uklart. Jeg håpet at hun skulle få endel av barnesykdommene som litt større unge, som 5 år, 9 år, når hun - slik jeg så det var mer robust.
Vaksineprogrammet kjøres i stor grad når barna er babyer, de er så små, kroppene har så mye voksing og utvikling å gjøre, man forsøker å gjøre alt riktig, ikke utsette dem for røyk, alkohol gjennom morsmelk, mulig allergifremkallende mat, konserveringsmidler i maten, man leser om næringsinnholdet i mat forsøker å gi den lille kroppen best mulig grunnlag for å utvikle seg riktig. I et slikt regime virket det heavy å kjøre henne gjennom det tette vaksineprogrammet det var lagt opp til.
Jeg vurderte hvilken risiko det innebar å vente med noen av dem og ventet så med noen av vaksinene.
Det var forresten uklart om vaksinen faktisk ville gi livslang immunitet.
Vaksiner har to formål. Det ene er å beskytte den vaksinerte mot sykdommen. Den andre er å beskytte andre mot sykdommen gjennom å hindre en epidemi.
Men det er mange som glemmer dette siste målet, som egentlig er vel så viktig totalt sett -- det handler om å beskytte dem som ikke tåler en omgang sykdom, og som ikke tåler en vaksine heller. Det handler om å beskytte dem som ikke skjønner at de er i fare -- som ufødte barn i mors liv. En røde hunder-epidemi kan gjøre stor skade.
De fleste som velger bort vaksine har altså tar kun hensyn til det første formålet og konkluderer med at barnet deres nok tåler å bli sykt. Jeg ser sjelden noen argumentere for at det andre formålet kan ignoreres.
Nei, det andre argumentet kan jo ikke ignoreres selvsagt. Særlig viktig blir det hvis man reiser til et u-land, når det gjelder meslinger.
Hvor langt strekker ens ansvar for andre seg? Jeg bidrar utover skatten for at mennesker med dårlig allmentilstand i andre deler av verden skal vaksineres. Kunne jeg bidratt mer? Ja. Det kan vi alltid.
Dette med ansvar for å ikke spre en epidemi til den som ikke tåler å vaksinere seg var oppe i fjor med influensaen. Det gjelder.
Argumentet er gyldig også når det gjelder f.eks røde hunder i Norge - den kvinnen som har latt være å vaksinere seg og som så blir smittet mens hun er gravid, jeg er medansvarlig overfor henne. Likevel mener jeg at jeg kan tillates å prioritere det jeg ser som riktig å gjøre i forhold til mitt eget barn, men det er helt klart en avveining.
Mine barn har fått to meslinge -rødehunde - og kusmavaksiner, det er jo en del av dette programmet.Den andre vaksinen settes når ungen er 12-13 år.Livslang immunitet ? Det er i fruktbar alder røde hunde - og kusma( også før tenårene, før seksuell debut) betyr noe, og to vaksiner er viktig for å få god nok virkning.
Hjernehinnebetennelse som følge av meslinger rammer så vidt jeg har lest meg til, barn hardest .
Men jeg tenker det er slik legen min sier , at uten vaksiner så kommer sykdommene vi nå holder tilbake med vaksine tilbake.Det vil skje så fort folk her slutter å vaksinere seg, for ulumskhetene lever i beste velgående , se til grupper uvaksinerte i Danmark og Nederland.
Sympativaksinering er viktig for å skjerme f.eks. kreftsyke unger, har jeg forstått. Sympativaksineringen gjelder imidlertid også ditt barn nå, det er våre barn som , sannsynligvis, beskytter din unge. Blir det mange nok som tenker som deg , og ikke tar vaksinen ,kan også ditt barn bli sittende i rottefella når ettersykdommen
hjernehinnebetennelse sier " takk for sist".Dessverre.
Beklager sen respons. OK, det gir litt mer mening, men du sier da at du ønsket at ungen skulle få vaksine i 5-9 års alderen. Hvorfor da ikke like greit vaksinere ungen i 5-års alderen? Jeg ser fortsatt ikke at det skulle være noen fordel å bli smittet på "naturlig måte" i stedet for på en "kontrollert måte/mengde". Det kan godt være at vaksinen har en viss risiko for å ikke gi livslang immunitet (dette er ikke noe jeg har sjekket opp), men det finnes jo også andre sykdommer man av og til ikke blir immun mot etter å ha hatt den. Er det noen grunn til å anta at vaksinen har mindre sjans til å gi immunitet enn å få meslinger?
Det er forøvrig en vesensforskjell i din situasjon sammenlignet med eksempelvis Lystad; Du har gjort en personlig vurdering utifra beste informasjon du har hatt tilgjengelig. Det er egentlig helt greit, det kan tenkes du har gjort et riktig valg. Det er noe helt annet å gå ut offentlig og uttale seg som en "vitenskapelig person" (jeg kan gjerne innrømme at jeg har vanvittig lite til overs for homeøpati) og anbefale folk å ikke vaksinere seg. Det er både svært kritikkværdig og direkte farlig.
Hei Baluba. Ja, jeg kjenner til de to ulike tidspunktene for sprøyter. Når jeg skrev det med livslang immunitet var det fordi noen sykdommer er adskillig mer ubehagelig å få som voksne/gamle.
Som sagt, jeg ønsket at mitt barn skulle få sykdommene, belaget meg ikke på andres vaksinering.
Hei Eothred, jeg må være nøye med å si at jeg ikke påstår at jeg vet hvordan tingene er, jeg søkte informasjon og vurderte den jeg fikk. Slik jeg forsto legen min visste man at barnesykdommene hvis man gjennomlever dem gir livslang immunitet, mens vaksinene hadde foregått såpass kort at ingen vaksinerte var blitt gamle enda).
Mitt ærend er ikke så mye å argumentere for at mitt valg var riktig eller at andre bør ta et liknende valg, men å peke på at ulike posisjoner er mulige uten at man bør bli crazy-forklart og at journalistikken må være seg det bevisst.
Helt enig med deg. Journalisten burde vært mer nyansert. Da mine barn gikk på barneskolen, ble en av kameratene lam etter MMR-vaksinen. Meget sjelden, men det kan forekomme.
For øvrig tror jeg at debatten etter massevaksineringen mot svineinfluensa har fått mange til å tenke to ganger når det gjelder helsemyndigheter og vaksineråd.
Nyansert, og mest mulig kyndig journalistikk begge veier, det er det man ønsker seg og det er jo det journalistikken håper den skal være når den roper "Enn dette da? Hva med dette da?" hele tiden. Er det ikke det da?
Men journalistikken krever for mye av folk, den krever at vi skal følge med over tid og vurdere selv, finne en middelvei selv. Det er mye å be om.
Man skulle jo tro at debatten etter massevaksineringen av svineinfluensa fikk journalister og folk mer generelt kritiske, eller spørrende i det minste, vurderende, jeg vil virkelig ikke nære de konspiratoriske. Det ser ikke sånn ut for meg.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden