Helene Uris siste bok
"Den rettferdige" var med som flyplassbok i helga
og det var merkelig å lese den rett etter Kjersti Kolbotns
Eg er mamma, eg skal være god.
Språket er så utvendig, blir det riktig ord? Ikke noe erfart noe sted, distansert, et festlig språk, svellet opp med adjektiver,
på denne måten:
"Edvard Frisbakke skutter seg og fester blikket på kvinnen helt forrest i krematoriet, men på den høyre siden. Hun troner der fremme, ganske alene. Hun er umulig å overse, for håret hennes er farget strekt lyserødt. En ytterst påfallende farge, som fører tankene hans hen på tivoli og billige fornøyelsesparker.
Det ser granngivelig ut som hun har sukkerspinn i stedet for hår på hodet, synes Edvard Frisbakke.
og det var merkelig å lese den rett etter Kjersti Kolbotns
Eg er mamma, eg skal være god.
Språket er så utvendig, blir det riktig ord? Ikke noe erfart noe sted, distansert, et festlig språk, svellet opp med adjektiver,
på denne måten:
"Edvard Frisbakke skutter seg og fester blikket på kvinnen helt forrest i krematoriet, men på den høyre siden. Hun troner der fremme, ganske alene. Hun er umulig å overse, for håret hennes er farget strekt lyserødt. En ytterst påfallende farge, som fører tankene hans hen på tivoli og billige fornøyelsesparker.
Det ser granngivelig ut som hun har sukkerspinn i stedet for hår på hodet, synes Edvard Frisbakke.
innlegg av fr.martinsen på
00:47
14 Kommentarer:
Enig! Har ikke lest den, men tenkte deg samme da jeg leste Engel av nylon. Den første boka hennes likte jeg best. Dyp Rød 315.
Uri sa om Engel av nylon at det var en scene i boka som var selvopplevd, det var også den scenen i boka jeg husket fordi jeg likte den, fordi den virket troverdig. Det er som om forfattere må skryte av at de har funnet på alt, at ingenting er sant. (Særlig debutanter) På den andre side blir jeg provosert av lesere som lurer på om det jeg skriver er sant. Som om man ikke er interessert i teksten. Nei, nå må jeg skrive min egen bloggpost om dette tror jeg.
Ah - ett av mine yndlingstemaer. Opplevd eller ikke opplevd!
Debutanter burde svare sånn, det hadde vært forfriskende:
1. Selvfølgelig er alt sant og har hendt i virkeligheten.
2. Selvfølgelig skriver jeg bare om meg selv. Tror du jeg gidder å skrive om noen andre?
Hoho!
Jeg ville aldri spurt en forfatter direkte om det, uhøflig spørsmål, fordi svaret evt ville røre ved ganske private områder, områder som vi ikke ville bomset inn i som lett konversasjon hvis det ikke fantes en bok der.
Men lure på det, det er jo en annen sak.
I det hele tatt burde ikke folk svare så forutsigbart i intervjuer. Folk har skjerpet seg forresten, tror folk har sluttet å svare at de tar et godt glass rødvin til maten, det sa alle for 7 år siden.
Jo'a folk har skjerpa seg sånn når det gjelder livsstil eller den livsstilen de vil gi inntrykk av å ha.
Når det gjelder Uri, har jeg lest den første boka hennes, syns det var en god underholdningsroman, men språklig kanskje litt flat. Ellers holder jeg på å kjempe meg gjennom Kindereggeffekten, skuffende lite morsom - er det Vidar Kvalshaug som er Anonym???
Nytt svar: "Jeg tar et par gode flasker rødvin til maten".
PS: Gleder meg til bloggposten din, Lindkvist.
Ja, opplevd eller ikke-opplevd er spennende greier. En venn av meg er gift med en forfatter, og han har faktisk ikke spurt henne om hvor mye som er "sant" i bøkene hun skrev før de møtte hverandre. Han mente det var for privat, og ville egentlig ikke vite.
Eller som Suzanne Brøgger svarte, hva er det bare beregnet 4 flasker rødvin til meg? (dette var riktignok i hennes egen roman og fritt etter hukommelsen var det også, men det var 4 flasker).
Anonym Forfatter er ikke så gøy mer syns jeg, nå må de forte seg å lekke hvem det er før folk gir faen. Tror det er flere.
Hvis jeg begynner å tenke på hva som er opplevd og ikke-opplevd, må jeg slutte å skrive. Sier jeg, som bare er liksom-forfatter...
På en måte tror jeg at alt jeg skriver er opplevd, og i alle fall sant, og om meg sjøl... Men så lenge man skriver mest for kjernepublikummet, seg selv, burde det jo ikke være så farlig.
Muhæhæhæ. Alt jeg skriver er sant. Ja, særlig.
Jeg tenkte ikke nødvendigvis på direkte handling, mer i f.eks observasjoner som her fra Døden i Venedig som jeg leser fordi jeg jo er her, forfatteren har erfart blikkets makt åpenbart:
"Det er nok mulig at Aschenbach under sin halvt adspredte, halvt inkvisitoriske mønstring av den fremmede ikke hadde lagt for dagen tilstrekkelig diskresjon. For plutselig la han merke til at denne gjengjeldte hans blikk; og det så aggressivt, så rett inn i øynene, så åpenlyst innstilt på å drive saken til det ytterste og tvinge den annens blikk på tilbaketog at Aschenbach pinlig berørt vendte seg bort og begynte å fortrekke langs stakittet med en stilltiende beslutning om ikke å skjenke dette menneske mer oppmerksomhet."
Vet jeg er håpløst naivt, men jeg tror jo faktisk at alt jeg skriver er sdant, selv nå jeg lyver.. Latterlig, vet det, men omtrent der er jeg. ;-)
Eg har ikkje like godt språk som du til å forklare kva eg meiner - eg kan berre vise til ei kjensle eg fekk då eg las "De rettferdige". Først vil eg berre sei at eg fram til den boka verkeleg har likt bøkene til Uri, Dyp Rød 315, Honningtuner og Engel av nylon gjorde alle inntrykk på meg, sjølv om eg likte aller best den først- og sistnemnde. Men "De rettferdige" likte eg ikkje. Det var noko med språket, oppkonstruert, eg fekk inntrykk av at forfattaren hadde tenkt: no skal eg skildre ei skikkeleg spesiell dame. Ho må ha følgjande karaktertrekk: sko-gal, raud leppestift, skarp, streng, sensuell, ja det blir den rette miksen. Det var såvidt eg orka fullføre den boka, men følte eg måtte lese den sidan den jo blei ein snakkis då den kom ut. Då eg las blogginnlegget ditt no blei eg glad, for eg fekk bekrefta at eg ikkje berre er utålmodig og sær, men andre har også tenkt slikt om den boka!
Så fint. Sånt blir jeg nettrørt av.
Da jeg skrev dette ønsket jeg meg at noen skolerte i litteratur skulle komme innom bloggen og si med bedre ord hva jeg selv forsøkte å si. Forklare meg på en mer utdypende måte hva jeg reagerer på med det språket, gi meg noen flere ord som gjør at jeg kan tenke bedre på det.
Det ønsker jeg meg fortsatt.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden