Privat, ikke bare personlig

I dag også, for i dag leser jeg i en skjønnlitterær pocketbok
som moren min sendte meg fordi hun ikke likte den.
Eller i alle fall ble hun forvirret av den,
det er kanskje ikke det samme når jeg tenker meg om.

Jeg liker den godt, det er lenge siden jeg har lest en bok
i den genren. I sted leste jeg:

"Adelskalenderen lot henne og barna hennes seile sin egen sjø;
hun og de havnet i det digre havet av vanlige mennesker,
hvis fødsler og dødsfall og ekteskap er, i likhet med deres kjærlighetshistorier og redsler og favorittfrokoster,
for ubetydelige til å bli registrert for ettertiden."

Men akk, det var før det var sånn.
Nå lar jeg meg ikke rive ut av adelskalenderen, jeg har mitt eget hjørne på folkets internett til irritasjon for Dag Solstad med flere.

I kveld vil jeg bruke dette hjørnet til å fortelle at jeg straks skal gå ut ytterdøra og skrå over sportsplassen, over elva, opp Telthusbakken der jeg satt barnevakt så ofte da jeg var 20.
Jeg skal finne fetteren min sin leilighet og spise fårikål i den.