Lars Lerin
Helt siden jeg så et tv-program om Lars Lerin har jeg husket på bildene hans, nattstemninger fra Oslo f.eks som under her.
Jeg liker dem. Jeg syns de er i nærheten av en stemning som
jeg har ganske ofte.
Han bodde i Svolvær i noen år, her er et intervju med ham
i forbindelse med utstillingen som åpnet lørdag på Waldemarsudde
i Stockholm.
Jeg liker dem. Jeg syns de er i nærheten av en stemning som
jeg har ganske ofte.
Han bodde i Svolvær i noen år, her er et intervju med ham
i forbindelse med utstillingen som åpnet lørdag på Waldemarsudde
i Stockholm.
10 Kommentarer:
Tror kanskje jeg så det samme tv-programmet som deg? Det var mens han hadde norsk kjæreste, tror han bodde i Lofoten fortsatt, men i løpet av programmet brøt de med hverandre. Jeg husker også Oslobildene, fine greier lager han.
Ja nemlig, akkurat det var det. Det er lenge siden. Jeg trodde jeg hadde blogget om det men jeg fant det ikke så da gjorde jeg nok ikke det.
Etter programmet gikk jeg ned på kunstforeningen og kjøpte 3 bøker av ham.
I intervjuet sier han at han har en ny kjæreste nå og at han likner mer på lykkelig.
Fine Oslo-bilder. Må se mer
Brukte han de ordene selv? At han lignet mer på lykkelig. Jeg liker det uttrykket, det treffer noe.
Nei det var nok meg som brukte de ordene, jeg prøvde å sammenfatte det jeg syns han sa her:
Jag pekar på en glänsande guldring på vänster hand. Han skiner upp, den är ganska ny.
– Det tar tid att vänja sig vid att det går att vara lycklig.
Han tystnar, äter litet.
– Men det går inte att tro att jag är läkt och klar, nej, det är en färskvara.
Vel sammenfattet.
Det var så fint å gå fordi vinduet hans når det hadde skumret og se alle penslene som stod i vinduene i store glass og de store bildene som var opplyst og som en kunne se deler av fordi det var mørkt. Jeg har egentlig aldri sett bildene hans annet enn fra gata og inn i hans atelie i Lofoten i sene nattetimer men det var en fin opplevelse det også. Han har bilder som er store, ruvende og med tekstur.
-othilie
Jeg ser det for meg i mørket, nede på kaia i Svolvær, men kanskje var det slett ikke der og ikke sånn heller.
Jeg ser på det oslobildet og tenker at jeg syns det er vakkert og trist og rufsete, omtrent som en tom-waits-sang.
Ellen sier: Skjønne bilder-
Lars Lerin har forandret seg mye. Akvarellene av bjørkeskogen og bildene fra Lofoten i uvær er helt
i mitt hjerte. Når han nå reiser til Brasil og drar ut i regnskogen kan det igjen bli en ny spennende utvikling. Jeg ønsker han med glede lykke til !
Jeg visste ikke at han skulle til Brasil.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden