Jeg tagger med kunstgjødsel

I skikkelig gamle dager sprayet jeg politiske slagord på veggen.
De siste årene har jeg mest skrevet JIPPI
i kunstgjødsel.

Men jeg har fantasert om slemme ting jeg vil skrive på jobb-doens speil med lebestift.

I det aller siste har jeg blitt inspirert av
i1277 og softtag og akkurat nå Sometimes.

Jeg har ikke fått somlet meg til det hittil det med lebestiften,
men i1277, at jeg ikke har gjort det hittil betyr ikke at jeg aldri kommer til å gjøre det. Det samme kan godt gjelde deg leser.

Henger du ikke med? Det skjønner jeg godt, det blir snart bedre håper jeg. Men dette er en post som ber om at du leser lenkene,
og det er mye forlangt for det er det få som faktisk gjør.

Oppe der er det mulig du ser i1277 som overvinner noe og henger opp lapp på guttedo, men det kan altså godt hende du ser noe helt annet.

Jippi - hva er nå det slags budskap?

Jeg var ikke akkurat noe tagger, langt mindre en grafittijente. Det siste jeg skrev var en kjærlighetserklæring med spray på fortauet.

Og litt etter at jeg hadde sprayet om kjærlighet

Litt etter det så jeg en annen kjærligheterklæring.

Jeg tror nesten det er Nils Øivind Haagensen som har malt,
på Sofienberg med bred pensel,
et lyseblått hjerte med "Jeg elsker Anna".

Det var samme slags maling som dette hjertet som jeg så på Bislett.



Og så så jeg, det er helt sant, en som hadde malt noe a la du er en dritt Anna et annet sted i nærheten, men det fant jeg aldri igjen,
jeg tror ikke jeg drømte det.

Jeg tror Nils Øivind var sur på Anna den dagen. Kanskje han malte over med asfaltfarge etterpå. Men nå leste jeg nylig at Nils-Ø ikke er sammen med Anna mer så sørgelig.

Asfalt er en for ubrukt flate

Det tøffeste var, og er syns jeg, å spraye rett på asfalten.
Hvem fan kan bli sur på det?
Hvem klager over asfaltens renhet?

Før sprayet vi "gata er vår" på asfalten, nå bruker ingen den plassen, bortsett fra vegvesenet når de skriver instruksjonene sine,
og hvorfor ikke?



Og taggerne er ganske konforme syns jeg, i valg av materiale og flater. Suzanne Brøgger skriver at taggere har en påfallende respekt for privat eiendomsrett siden de ikke tagger ikke på eneboliger.

Men kjære gud, fri meg fra en taggedebatt her på siden, hvis noen lurer så heier jeg på den mest slurvete skriver fremfor nulltoleransen som jeg ikke orker snakke om en gang.


Jeg måtte smile av i1277s leting av boards til å skrive på.
Jeg husker overgangen mellom 1983 og 1984, VG som hadde en kampanje der de hadde det sovjetiske og amerikanske flagget på store papirboards og en bitteliten logo, og resten til å male på.

Jeg og Randi skullle ut og spraye, og vi fikk på slep to gutter som sikkert syns vi var søte, men de kom ikke med noe forslag om hva vi skulle spraye, og alt jeg og Randi foreslo av saklige og fornuftige politiske slagord syns de bare var dumt.


Så sånn gikk det, at Randi og jeg fikk en fan i en oss og fikk lyst til å dumpe de guttene som ikke ville foreslå noe selv. Vi begynte med ville tulleting. så sånn gikk det at det i 10 år kan jeg tenke meg,
i dumpa, omtrent ved Blå for den lokalkjente, sto:


Sissel hykler, Sissel sykler. Det var selvsagt ikke så smart, det skulle forestille en kritikk av Sissel Rønbecks klamme hånd strakt ut mot Skippergata-okkupasjonen. Men hva faen, det var nå våre fingre og det var kos å se det tullerimet i så mange år.

Og en dag, på T-banen hørte jeg noen diskutere rimet,
hva det betydde, eh?

Å softagge eller hva det er

De siste årene har jeg fusket med lebestift på do, eller altså med kunstgjødsel, jeg skrev om det hos softtag, jeg visste ikke hva softtag betydde, og ble svært begeistret da jeg skjønte at noen skriver på vegger med kritt.

Og hva kan bli mer softtagging enn kunstgjødsel?

Poenget er at hvis du skriver bokstaver på plenen med gjødsel,
vil i løpet av 2 uker det området som er gjødslet vokse mye høyere enn det andre, og bli mye grønnere.

Det blir kjempefine bokstaver av det, og et år fikk jeg et slags svar i dumpa på Sagene i form av et fjes, før parkvesenet kom og klippet.


Caddy skiftet farge i løpet av vinteren.

I fjor prøvde jeg å gjødsle hei til Caddy, men han så ikke meg, eller svarte ikke i alle fall. Og snart skal jeg ta for meg de nye områdene som vegvesenet har lagd ute forbi Tusenfryd. Gresset er så skrint, så lysegrønt og lavt, det roper om næring.

Det året kunstgjødsla kom til bygda

Dette har jeg lært av onklene mine, en sommer jeg da jeg var undom og lå utpå fjorden i båt pekte noen mot et av jordene til mormor og sa, ser du det mørkegrønne der?

Det var onklene mine som hadde skrevet årstallet i flere kvadratmeter store bokstaver, det året kunstgjødsla kom til bygda.

Nå kan man fortsatt se årene i form av et mørkegrønt felt bare, såvidt, men bare hvis man ror ut.