Bunadsskjorta, let it be
Jeg gjør oppmerksom på, at den som vil følge de aller mest kritiske reglene for kvinnelig senkvelds-16.mai-adferd bør la være å stryke bunadsskjortene.
Dette har jeg faktisk lært på folkemuseet.
For i tiktig gamle dager, da damene gikk i fjøset med beltestakk og Hulda Garborg på slep, da drev man ikke på med heavy stryking.
Og lin krøller, så de så slik ut, kjerringene den gangen.
Og er det 17. mai, ja så skal det være tradisjonelt, san.
Folk vasker for mye
Dette har jeg faktisk lært på folkemuseet.
For i tiktig gamle dager, da damene gikk i fjøset med beltestakk og Hulda Garborg på slep, da drev man ikke på med heavy stryking.
Og lin krøller, så de så slik ut, kjerringene den gangen.
Og er det 17. mai, ja så skal det være tradisjonelt, san.
Folk vasker for mye
5 Kommentarer:
Det er et råd jeg gjerne skulle fulgt.
Men jeg stryker bare en gang i året, og det er nå. I morgen blir resultatet vurdert med argusøyne av slektens husmorkyndige.
Og hvis du stryker, så ikke lag press. Ikke det at det spiller så stor rolle sånn tradisjonsmessig, altså - men en press sliter veldig på stoffet.
Jeg fulgte rådet på en måte, for skjorta mi ble strøket i dag morges, hehe.... Forkledet også...jeg har Hardanger-drakt, se...
Og det beste med bunaden, det er sånn litt utpå 17.mai-ettermiddagen når jeg tar den av ;-)
Det var nok mest ment som en trøst for den som sto og strevde i går kveld, for rådet er vanskelig å følge.
Alle finklær er deilig å ta av. Alle ordentlige klær i det hele tatt. Av med det. Av med stramme-bh og alt med knapper og stramme strikk.
Jeg strøk ikke, men det like mye et spørsmål om tidsnød som et prinsipp :)
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden