Ikke syng om meg dere!
Dette handler ikke om at jula begnner for tidlig. Tvertimot.
De som klager mest over at julehandelen begynner tidlig er menn som ikke har så mye de skal ha kjøpt inn til jul.
Fortsatt er det mors hjerne som er mest i arbeid når tradisjonsøvelsene skal gjøres. Når pinnekjøttet kan være røkt eller urøkt eller av lam eller sau. Det er mange småting som skal ordnes før et tradisjonelt julehjem kan nytes i ro og mak, og sannelig må jeg ikke stikke innom apoteket og kjøpe røkelse.
Hvis jeg skal få ordnet med julegaver og sauefett på en sånn måte at jeg gjør det med kjærlig omtanke må jeg få begynne i tide, ellers blir det jo bare mas. Og jeg vil ha meg frabedt at Framtiden i våre hender skal synge om meg.
Framtiden i våre hender stiller seg opp foran Striestuen og synger om at de har pynta til jul i vinduet for tidlig. Framtiden, dere må lære dere at Striestuen er en håndarbeidsbutikk, og at det tar tid å sy korssting, før dere tar frem noteheftet.
Hvert år er det den samme klaginga, å jula, å altfor tidlig, å kommersiell, å handelstanden, å ta tida tilbake, å ikke-kjøpe-noe-på-kjøpefri-dag-dagen. Slutt, ferdig. Hvem er det som ikke tåler å se litt marsipan i butikken i oktober, slutt å syt og la meg kjøpe Ringeriksertene mine i fred.
Før slutten av november er det ikke så mye jul i butikkene som folk skal ha det til. Det er marsipan og julekaffe og litt til. Men kulturlivet, som vi ikke pleier å definere som så kommersielle som kjøpmannen, men som også har et produkt å selge, de er ute med juleplatene og julebarneteaterstykkene sine. Men samma.
Tidlig en morgen i begynnelsen av desember rusla jeg rundt i en stille gamleby, ned ved kaia sto denne grana, strengt pynta men fin. Hakket bedre enn grana på Oslo S... Hm, kanskje jeg skal få tatt en bilde av den...
Klikk og få sett grana i en større versjon
Og en måneds tid etter fikk jeg somla meg ned på togstasjonen og tatt bilde av treet. Det er sikkert noen andre som fikser grana enn de som ordner med julekalenderen utenfor...
De som klager mest over at julehandelen begynner tidlig er menn som ikke har så mye de skal ha kjøpt inn til jul.
Fortsatt er det mors hjerne som er mest i arbeid når tradisjonsøvelsene skal gjøres. Når pinnekjøttet kan være røkt eller urøkt eller av lam eller sau. Det er mange småting som skal ordnes før et tradisjonelt julehjem kan nytes i ro og mak, og sannelig må jeg ikke stikke innom apoteket og kjøpe røkelse.
Hvis jeg skal få ordnet med julegaver og sauefett på en sånn måte at jeg gjør det med kjærlig omtanke må jeg få begynne i tide, ellers blir det jo bare mas. Og jeg vil ha meg frabedt at Framtiden i våre hender skal synge om meg.
Framtiden i våre hender stiller seg opp foran Striestuen og synger om at de har pynta til jul i vinduet for tidlig. Framtiden, dere må lære dere at Striestuen er en håndarbeidsbutikk, og at det tar tid å sy korssting, før dere tar frem noteheftet.
Hvert år er det den samme klaginga, å jula, å altfor tidlig, å kommersiell, å handelstanden, å ta tida tilbake, å ikke-kjøpe-noe-på-kjøpefri-dag-dagen. Slutt, ferdig. Hvem er det som ikke tåler å se litt marsipan i butikken i oktober, slutt å syt og la meg kjøpe Ringeriksertene mine i fred.
Før slutten av november er det ikke så mye jul i butikkene som folk skal ha det til. Det er marsipan og julekaffe og litt til. Men kulturlivet, som vi ikke pleier å definere som så kommersielle som kjøpmannen, men som også har et produkt å selge, de er ute med juleplatene og julebarneteaterstykkene sine. Men samma.Tidlig en morgen i begynnelsen av desember rusla jeg rundt i en stille gamleby, ned ved kaia sto denne grana, strengt pynta men fin. Hakket bedre enn grana på Oslo S... Hm, kanskje jeg skal få tatt en bilde av den...
Klikk og få sett grana i en større versjon Og en måneds tid etter fikk jeg somla meg ned på togstasjonen og tatt bilde av treet. Det er sikkert noen andre som fikser grana enn de som ordner med julekalenderen utenfor...
Stygg, ikke sant?
innlegg av fr.martinsen på
16:52
3 Kommentarer:
Noe av det som gjør førjula litt slitsom er at det begynner å bli vanskelig å få tak i folk, både i jobbsammenheng og privat.
Det blir som en jentetreff jeg var på i kveld. Når det ble snakk om neste treff var replikken kjappt: "Men det må bli etter jul". I praksis betyr det minst en uke ute i januar. For i romjula må jo slekta pleies, nyttårsaften krever sitt og etter alt dette må en ha en pause på minst en uke. Se det! Jentetreff i slutten av november og så går det 6 uker til neste gang. Hyggelig med jul men den breier seg i meste laget.
Ja men der kan dere se, er det ikke hyggelig. Vi treffer hverandre som om döden kommer til nyttår, når skal vi ellers få gjort det hvis vi ikke pakker det litt för jul...
Ha ha Sometimes, det er søtt at vi er her, helt ute av tid. Og dette svaret finner du sikkert aldri.
Det er som å legge lapp i noens bok, og tenke at den finner du om mange år kanskje.
Når du ikke husker lengre hva jeg likte å spise på brødskiva mi.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden