Jeg har glemt hvordan det er å være trett

For akkurat nå er jeg ikke det. Trett finnes nesten ikke akkurat nå. Jeg er daglig mer trett enn jeg pleide være, før. Jeg sover mer, og tyngre for tiden. Jeg var temmelig sliten det meste av forrige måned.

Det fins så mange måter å være sliten på.

Å ligge på sengen midt mellom tre mennesker som ser på en støyende tv-serie og de ler høyt men jeg er ikke irritert så lenge jeg bare kan ligge her rett ut og ikke måtte åpne øynene og heller ikke si noe. Det likner på å gå langt på fjelltur og hele kroppen er blitt tung og vil bare ligge i fred. Gjør hva dere vil. Jeg ligger her litt.

Eller å gå hjemmefra ganske langsomt de tre kvartalene til Ica-butikken på Grunerløkka og kjøre rulletrappen ned i kjelleren der selve butikken er og sette meg ned på benken før kassa, for å samle krefter til å gå til isdisken og hente jordbæris i en eske. Butikkdamen så på meg. Jeg vet ikke helt hva hun så.

Eller å gå opp den ene trappa fra bakgården for å hente vann inne, og måtte sette meg på sengen og hvile før jeg kan fortsette inn i stua. Det er en skremmende følelse at kroppen er i så dårlig form. Det kjennes farlig ut at det skal være så slitsomt for kroppen å gå opp ei trapp, men de sier det er normalt. Har du hatt blodpropp i familien? Har du hevelser på føttene? Jeg skjønner at det er bra å kunne svare nei. Jeg blir ikke helt trygg av det. Det er endel å være utrygg av.

Jeg våkner om morgenen og er kvikk og det kjennes som jeg kan gjøre hva det skulle være. Så dusjer jeg og går inn i nettbanken og svarer på en epost og støvsuger og vanner plantene i bedet og så går jeg inn i huset igjen for å hvile meg litt og jeg legger meg boms på senga med skoene akkurat utenfor madrassen og dyna oppå og sovner og våkner to timer etter.

Hjernen maser stadig med hvorfor. Hvorfor er jeg så trett. Andres hjerner kommer også med forklaringer. Men ingenting er sikkert og jeg maser tilbake på hjernen min at den skal gi seg med higen etter årsaksforklaringer. Vi har ikke nok kunnskap om meg, ikke nok statistikk på meg til å se sammenhenger. Jeg er syk som kan gjøre meg trøtt, jeg får medisin som kan gjøre meg trøtt, jeg har periodevis dårlig immunforsvar som kan gjøre meg trøtt og mat og drikke renner ut av meg. Hvilken av delene som påvirker mest er ikke så viktig.

Jeg er ikke engang sikker på om jeg hadde sluttet med den langvarige trettheten etter forrige behandling, da jeg skjønte at jeg var mer syk like før jul. Det siste jeg husker av det er at det delvis var årsak til at jeg tok permisjon uten lønn og dro på fem ukers ferie: For å kunne være trett i fred.

Jeg husker hvordan jeg hadde tyngre for det, det var vanskeligere enn vanlig å forholde meg til kompliserte ting på jobb, se sammenheng i informasjon, kunne trekke ut en essens. Det er ikke sikkert det blir slik denne gangen.

Jeg husker særlig hvordan jeg kunne gå på gata og kjenne en plutselig skyll av tretthet gå gjennom kroppen, og så var den borte igjen etter et minutt. Likner ikke på noe, på en svak ri kanskje.

Jeg har glemt hvordan det er å ha hår
Kort om sykdommen jeg har

Å være trett når jeg er helt alene hjemme og bare kan ligge i sengen og ikke måtte ut av huset til lege eller over gata til Kiwien for å kjøpe Fjordland fiskesuppe som ble så sinnsykt godt kald og masse Pepsi Max som jeg fikk lyst på selv om, å bare være trett og kunne ligge i sengen er egentlig helt greit så lenge det ikke varer ved. Det gjør ikke vondt noe sted, jeg er i fred og kan lukke igjen øynene og sove og jeg kan titte på Facebook og legge en kommentar selv om jeg ikke orker et helt resonnement. Noen spurte om jeg kjedet meg hjemme alene. Men nei, man må ha energi for å kjede seg.

En dag våknet jeg opp og var full av superkrefter i to dager. Jeg følte meg uovervinnelig, var det sånn det var å være helt våken? Det hadde jeg glemt. Jeg begynte å tenke på at jeg kunne ta fly et sted og sitte i en annen by, at det skulle være mulig. Det var en god tanke. Jeg har hatt lite initiativ de siste ukene.

Hjernen maser etter forståelse, etter årsakssammenhenger, systemer. Den maser sannelig etter formuleringer også. For hvordan kjennes det ut dette, hvordan kjennes de ulike tretthetene ut? Vet jeg noe om meg hvis jeg ikke har noen ord?

Øvelse: Beskriv tretthet

Hvordan forklare noen hvordan det går, når jeg var helt utslått på ettermiddagen og så gikk på fest og var seinere ute på natten enn jeg har vært på år? Hvordan forklare noen hvordan det går, når trett bare er en faktor, en av faktorene som surrer rundt meg som en mengde atomer ser jeg for meg. I sted så jeg at jeg har fått fire årringer på fingerneglene, så konkret. Jeg tror det er rytmen i kreftmedisinen som jeg har fått hver tredje uke som syns, og som tar livet av andre celler også. Jeg har fått medisin seks ganger. De to siste skjules antakelig fortsatt av neglebåndene. Jeg skal ha to intravenøse poser til i løpet av juni og juli, med medisin som skal lære immunforsvare mitt å gjenkjenne kreftceller, slik at vi kan angripe bare dem. And then what? som Meryl Streep sa til Robert de Niro i Falling in Love.

Beskriv tretthet, beskriv den svakeste formen for tretthet:

Som truende skyer

Mens jeg gjør noe, mens jeg snakker ivrig, hører på en annen i konsentrasjon: Ingen tretthet. Men idet det blir stille et øyeblikk, idet jeg ser vekk, idet jeg reiser meg for å hente vann, er trettheten der som en fysisk tunghet som senker seg ned inne i hodet, men også ellers i kroppen. Så trett jeg er, tenker jeg da. Og så kan jeg stramme meg opp igjen en stund hvis det er nødvendig. Den svakeste formen for tretthet stenger for iver som skal til for å skrive en tekst, se for seg å åpne en flaske, se for å seg å bestille en flybillett. Det er vanskeligere å gyve løs.

Beskriv tretthet. Det er vanskelig. Fordi det er så vanskelig ville folk ha et annet ord for det, et ordentligere ord, et ord som folk skulle tvinges til å akseptere: Ta min tretthet alvorlig. Og så begynte folk, leger også, å kalle det fatigue.

Og jeg som liker å bruke de hverdagslige ordene, så glad jeg ble da lege Jon Håvard Loge skrev: Det er derfor ikke gode grunner for å bruke et fremmedord - fatigue - om et symptom som vi på norsk vil kalle trøtthet og som opptrer hos pasienter med vidt forskjellige tilstander. I det følgende brukes derfor begrepet trøtthet. Og det følgende er en artikkel om tretthet som jeg syns jeg god.