Jeg hadde tenkt

.. å vente med å skrive om at jeg er mer syk til jeg hadde en bedre tekst klar, en tekst som kanskje kunne gi noe ut over meg. Meg, meg. Jeg har flere emner for tekster som peker forbi akkurat meg i hodet, men de kommer seg ikke frem. Jeg får ikke til å uttrykke det som foregår i skallen. Men når tankene stagger og jeg ikke får uttrykt meg slik jeg vil, er medisinen min å skrive noe, bare skrive ned noe. Dette er jo mitt sted bestemmer jeg. Jeg gidder ikke være så fremmed i min egen blogg som jeg kjenner meg nå.

Jeg har skrevet før om kreft

Det står ikke så verst til likevel. Da jeg var ferdigbehandlet for lymfekreft før jul 2012 visste jeg godt at jeg kanskje ikke var frisk. Man kan ikke slå fast friskhet med den kreftformen, bare få bekreftet at man eventuelt er syk. Jeg er syk viste det seg i vinter.

Den langsomme typen lymfekreft er en sort kreft som mange lever med til de blir gamle og dør av noe annet. Jeg forteller deg dette og lar selv være å google statistikken. Jeg vet at lymfekreftstatistikken er bedre enn mange andre kreftformers statistikk, jeg orker likevel ikke se på slike tall. Statistikk sier noe, jeg er et individ i den, med mine parametre.

Nå har jeg den raske lymfekrefttypen også. I motsetning til den langsomme er det en kreftform som ofte lar seg slå tilbake med cellegift. Planen er å kvitte seg med den raske og beholde den langsomme, så og si. Slik er deler av de konkrete livsvilkårene denne våren.