This is just to say 37

Jeg likte ikke Erling Kagges bok "Under Manhattan. En reise i New Yorks indre". Enda jeg er disponert for å like den: Jeg liker Manhattan, jeg liker byers logistikk og jeg liker enkle tanker om livet: tanker om viktigheten av å holde sine gleder enkle, det skal ikke så mye til før jeg blir trigget.

Kagges bok handler om at han og en bekjent kryper i kloakkrør under Manhattan parret med tanker som ferden får han til å tenke på. Men så klarer han ikke å fortelle godt fra selve turen, den ene kloakkstrekningen glir over i den andre og jeg glemmer hva han har der nede å gjøre, jeg glemmer hvor lang tid det har gått og at det var et poeng å ikke sove, bare komme opp å spise hos kjæresten til den ene og gå på bar men ikke sove (hvorfor det?).

Han forteller at de er fulle av kloakk i klærne og kommer opp på gata, men hva gjør folk de går forbi? Fuckings dårlige skildringer. Ikke vørt, som det het i språket mitt før i tida, ikke vørt å kjøpe den til noen som likner på meg til jul.