lørdag, april 21, 2012

Akkurat nå 93

For første gang kjenner jeg at jeg trenger briller ikke bare når jeg leser i bok eller jobber på skjerm. Jeg sto og så på hylla over oppvaskbenken nå i lampelyset og mønsteret på koppene og rosinpakken var plutselig uklare som kameraet når det ikke er innstilt.

Det var skremmende. Jeg klarer meg ikke på egen hånd lenger når jeg skal se på verden slik den pleide være. Jeg trenger briller for å huske konturene i verden når de er tett på. Så glad jeg er for at briller fins.

De som ikke får tak i briller, eller før i tida når synet også langsomt glapp taket og de ikke hadde en kameralinse å huske forskjellen i, glemte de etterhvert hva konturer er og vennet seg til at verden kan fade, eller ble de stadig reddere for å ikke kunne se verden skarpt. Som om synet var en memento mori.

3 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Gå straks og ikke vent til du finner en passe dag.

22 april, 2012 21:58  
Anonymous Anonym sa ...

husker så godt første gangen min mor ba meg om å tre i en nål for henne. hun sydde klær til oss, alle gjorde det.Det var før det var briller å kjøpe overalt. Jeg var etterhvert bare irritert over fomlingen og leting etter briller som gikk av og på. Nå er jeg der selv og synes det er godt å ha brillen på bla når jeg spiser. De som spiser med ser jeg ikke så tydelig da uten å fomle med brillene av og på..
kebbe

23 april, 2012 01:17  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei Anonym: Denne uka har jeg allerede gått til legen og ringt likningskontoret, jeg ligger godt an vil jeg si.

Hei kebbe.
Jeg har nylig begynt å ha på brillene mens jeg spiser. Jeg får jo i meg maten uten også, men det er ikke det samme hvis man ikke ser det man spiser godt, det smaker ikke like godt? Eller hva er det?

24 april, 2012 23:41  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden