Tracey Emin i London
I dag åpnet Tracey Emins samleutstilling, største hittil, Love is What You Want i Southbank Centre i London. Den skal stå hele sommeren til 29. august. Nettstedet til utstillingen, stygg. Det er supert for meg at jeg skal til London mens utstillingen står, for å se Portishead OG PJ Harvey (for en flaks jeg har).
Tracey Emin driver med sånt som interesserer meg, å ta sjansen på å velte det vi kaller private ting inn i offentligheten.
Wikipedia om Tracey Emin
Et videointervju med Emin fra i år, hun snakker om en annen utstilling, et samarbeide med Louise Bourgeois.
Tracey Emins seng, minner om Sophie Calle. Jeg gjorde min egen tøys på den i juni 2007 men jeg får ikke til å trekke ut en lenke på den pussig nok.
Guardians Adrian Searle syns utstillingen er touching and surprising. It's all here: Emin masturbating in a jerky hand-drawn 2009 animation; the artist spreading her legs; the artist with her head in a fire and lonely under the shower. Emin dancing, Emin on all fours, Emin's abortions, her burnt offerings, her neon curses and jibes, her embroidered desires. There's even her death mask, although she's very much alive.
Excess is part of the point of Emin's work. Female excess, the female body, attention-seeking narcissism: these are things Emin has been accused of – and aren't these what women have always been accused of? Emin's art can be touching and surprising. It can irritate and annoy. Resten her.
Før har jeg blogget om ex-kjæresten hennes.
Tracey Emin driver med sånt som interesserer meg, å ta sjansen på å velte det vi kaller private ting inn i offentligheten.
Wikipedia om Tracey Emin
Et videointervju med Emin fra i år, hun snakker om en annen utstilling, et samarbeide med Louise Bourgeois.
Tracey Emins seng, minner om Sophie Calle. Jeg gjorde min egen tøys på den i juni 2007 men jeg får ikke til å trekke ut en lenke på den pussig nok.
Guardians Adrian Searle syns utstillingen er touching and surprising. It's all here: Emin masturbating in a jerky hand-drawn 2009 animation; the artist spreading her legs; the artist with her head in a fire and lonely under the shower. Emin dancing, Emin on all fours, Emin's abortions, her burnt offerings, her neon curses and jibes, her embroidered desires. There's even her death mask, although she's very much alive.
Excess is part of the point of Emin's work. Female excess, the female body, attention-seeking narcissism: these are things Emin has been accused of – and aren't these what women have always been accused of? Emin's art can be touching and surprising. It can irritate and annoy. Resten her.
Før har jeg blogget om ex-kjæresten hennes.
innlegg av fr.martinsen på
20:22
2 Kommentarer:
Oi! Den må jeg passe på å få med meg. Jeg har lenge vært nysgjerrig på Emin og dette er jo en utmerket mulighet til å finne ut mer om henne.
Jeg studerer jo kunst i london, så jeg kan skrive billettprisen av på studiemateriale i budsjettet mitt ;)
Så bra at jeg også kan være til direkte nytte. Sleng gjerne på en kommentar når du har vært der.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden