Å frata andre makt
(Jeg poster denne på nytt etter at googlesystemet hadde trøbbel og den røk ut. Takk til Strekker og Undre som fanget den opp i Reader og sendte den til meg)
Jeg havnet i en diskusjon om makt etter at Cathrine Krøger og Anders Heger røk i tottene på hverandre på Dagsnytt-18 i går og det er to ting jeg fortsatt tenker på.
Er det egentlig gitt at en forlegger ikke kan angripe en anmelder?
Er det egentlig gitt at Anders Heger har så mye makt at han ikke kan diskutere med Cathrine Krøger?
Jeg syns endel av Hegers kritikere samtidig stakkarsliggjør Cathrine Krøger. Det gjør hun selv også når hun sier: Jeg er bare kritiker, du er kremmer, rikssynser og formann i PEN-klubben.
Hun gjør seg liten samtidig som hun bruker hersketeknikken å fortelle at Heger er kremmer, dvs. bare kremmer, et menneske med motiver om å håve inn penger som overskygger alt annet man måtte tenke. Og selvsagt er Heger kremmer. Fordelen er at vi kjenner godt til dette.
Marie Simonsen mener det er maktmisbruk: "(..) hvis Jens hadde brukt sin makt til å gruse meg, ikke bare være uenig, er det maktmisbruk." og "en mektig forlegger som ødelegger troverdigheten til en plagsom anmelder m grove virkemidler"
Marie Simonsen i twitterstrømmen sin, går dessverre ikke å lenke opp til det enkelte utsagn.
Men betyr ikke dette at man setter Heger i en urimelig høy utgangsposisjon forut for debatten sammenliknet med Krøgers? Selv om Anders Heger har mer tradisjonell makt i jobben sin i CappelenDamm, så er da slett ikke Catrine Krøger en ungfis uten makt som mangeårig kritiker i en av landets mest leste aviser. Har Heger makt til å ødelegge hennes troverdighet i kraft av sin posisjon? Eller er det debatten og argumentene i seg selv som gjør at han i noens øyne vinner den?
Om det er lurt å angripe en anmelder er en sak, men at det er feil i seg selv ser jeg ikke. Marie Simonsen mener jeg må lese meg opp på makt og det må jeg sikkert.
Kristin A. Sandberg skriver i Dagbladet: Forleggeren som har blitt tvitrer og blogger, kompis og redaktør - som bruker posisjon og nettverk til å frata én kritiker all troverdighet, uten en gang å dokumentere det.
Anders Hegers bloggpost
Dagsnytt 18
Cathrine Krøger sier at dette dreier seg om twitring, makt og menn samtidig som hun ikke skal bli sånn feminist fordi da mister hun helt kredibilitet. Henne om det.
Det er et interessant generelt poeng om twittermakt her, men det får bli en annen gang, den ble overdrevet av flere i går. Fordelen er også her at alt foregår i full gjennomsiktighet og selvsagt vet både vi og Anders Heger at han også er forlegger når han skriver på Twitter. Dette i all hast, et forsøk på å samle noen tanker her og kanskje få noen reaksjoner som er til å tenke på.
Jeg havnet i en diskusjon om makt etter at Cathrine Krøger og Anders Heger røk i tottene på hverandre på Dagsnytt-18 i går og det er to ting jeg fortsatt tenker på.
Er det egentlig gitt at en forlegger ikke kan angripe en anmelder?
Er det egentlig gitt at Anders Heger har så mye makt at han ikke kan diskutere med Cathrine Krøger?
Jeg syns endel av Hegers kritikere samtidig stakkarsliggjør Cathrine Krøger. Det gjør hun selv også når hun sier: Jeg er bare kritiker, du er kremmer, rikssynser og formann i PEN-klubben.
Hun gjør seg liten samtidig som hun bruker hersketeknikken å fortelle at Heger er kremmer, dvs. bare kremmer, et menneske med motiver om å håve inn penger som overskygger alt annet man måtte tenke. Og selvsagt er Heger kremmer. Fordelen er at vi kjenner godt til dette.
Marie Simonsen mener det er maktmisbruk: "(..) hvis Jens hadde brukt sin makt til å gruse meg, ikke bare være uenig, er det maktmisbruk." og "en mektig forlegger som ødelegger troverdigheten til en plagsom anmelder m grove virkemidler"
Marie Simonsen i twitterstrømmen sin, går dessverre ikke å lenke opp til det enkelte utsagn.
Men betyr ikke dette at man setter Heger i en urimelig høy utgangsposisjon forut for debatten sammenliknet med Krøgers? Selv om Anders Heger har mer tradisjonell makt i jobben sin i CappelenDamm, så er da slett ikke Catrine Krøger en ungfis uten makt som mangeårig kritiker i en av landets mest leste aviser. Har Heger makt til å ødelegge hennes troverdighet i kraft av sin posisjon? Eller er det debatten og argumentene i seg selv som gjør at han i noens øyne vinner den?
Om det er lurt å angripe en anmelder er en sak, men at det er feil i seg selv ser jeg ikke. Marie Simonsen mener jeg må lese meg opp på makt og det må jeg sikkert.
Kristin A. Sandberg skriver i Dagbladet: Forleggeren som har blitt tvitrer og blogger, kompis og redaktør - som bruker posisjon og nettverk til å frata én kritiker all troverdighet, uten en gang å dokumentere det.
Anders Hegers bloggpost
Dagsnytt 18
Cathrine Krøger sier at dette dreier seg om twitring, makt og menn samtidig som hun ikke skal bli sånn feminist fordi da mister hun helt kredibilitet. Henne om det.
Det er et interessant generelt poeng om twittermakt her, men det får bli en annen gang, den ble overdrevet av flere i går. Fordelen er også her at alt foregår i full gjennomsiktighet og selvsagt vet både vi og Anders Heger at han også er forlegger når han skriver på Twitter. Dette i all hast, et forsøk på å samle noen tanker her og kanskje få noen reaksjoner som er til å tenke på.
innlegg av fr.martinsen på
08:32
5 Kommentarer:
Sett herfra Bergen synes jeg dette er en typisk Oslo-debatt; veldig personfokusert og lite matnyttig når det gjelder å diskutere prinsipielle spørsmål rundt kritikk. Jeg er helt enig med deg i at her brukes retoriske grep for å stakkarsliggjøre Krøger mot skurken, den allmektige Heger. Men hvor interessant er det, egentlig, annet enn at det gir Dagbladet plutselig en anledning til å erklære seg som forsvarer for "den lille mann" (altså kvinnen Krøger). Kanskje Dagbladet mener avisens anmeldere er totalt betydningsløse og avmektige. Det er jo en interessant innrømmelse fra en avis som ellers vil være ledende på kulturfronten.
Jeg liker mange fler ting enn bare prinsippielle spørsmål rundt kritikk!
Og du peker jo på et par ting selv.
Ja, jeg skal ikke være kategorisk, men dette virker som en sak som (foreløpig) er blåst helt ut av proporsjoner. Makt er alltid interessant å diskutere dog.
Problemet er ikke at Heger kritiserer Krøger, men måten han gjør det på. I stedet for å forholde seg saklig til Krøgers anmeldelse og debattere innholdet, bruker han sin posisjon og nettverk til å begå et karakterdrap av henne med stygge, usaklige og falske påstander.
Du er for lite konkret, anonym.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden