søndag, november 14, 2010

Målselvnepa

Mulig jeg har nevnt den før men den skal nevnes igjen

Jeg sitter og går også rundt og rydder i papirer, leser aviser fra forrige helg og kikker på papirer som har ligget i veska de siste ukene. Noen kan brennes med en gang, andre krever handling, et bilde jeg liker, hva skal jeg gjøre med det, skal jeg klippe det ut, skal det da henges noe sted, hvor? Skal jeg likevel brenne det?

I forrige helgs D2 er det en artikkel om gamle grønnsaker og der nevnes min gamle venn Målselvnepa. Den er en såkalt plantearvgrønnsak. Det betyr at den har vært lik seg selv egenskapsmessig og i kontinuerlig bruk i minst 50 år. For denne nepas del siden Ole Enok Olsen dyrket den i Målselv fra 1865, han fant den hos en kar på Kvaløya som kjøpte dem av handelsmann Ebeltoft i Tromsø som fikk frø fra Russland. (mer)

Da jeg flyttet til Oslo trodde jeg ikke det var nepe her

Bare en merkelig hvit og smakløs sak, jeg hadde aldri smakt annet enn Målselvnepe. Jeg fortalte dette til sjefen min her om dagen, hvor søt og smakfull Målselvnepa er. Og så gul og fin og hun så på meg med det blikket, Ja ja alle er patrioter for barndommens smaker, men Hey! Nepa mi er i D2 og i restauranter i New York og snart kommer den kanskje i en butikk nær meg sånn at jeg kan spise den igjen.

1 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Målselvnepa dyrka vi heime på Slettnes i hauevis eller kanskje bedre bingevis i min oppvekst.
Ut over høsten gikk den sammen med gulrota ned på høykant.
Er det derfor vi har gode tenner alle 8, eller kanskje vi har arva pappas sterke tenner. Han var en eldre mann da han første gang var hos tannlegen.

mamma

15 november, 2010 15:17  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden