Nils Rune og meg

Det var ikke før etterpå jeg skjønte at jeg ble en del av en merkelig tradisjon da Nils Rune Langeland skrek til meg i går.

Jeg og en venn hadde fått tak i en drosje etter Aschehougfesten og vi tenkte hvorfor ikke være vennlig og stanset ved køen og tok inn et par ekstra mann på vei til Litteraturhuset. Det viste seg å være Nils Rune Langeland og en fyr i forsetet som ivrig fortalte om alle de gratise Aschehougparaplyene han hadde fått tak i.

Jeg prøvde på en tradisjonell og overfladisk drosjesamtale i baksetet med spørsmålet, hvem er du og hvorfor var du på fest i kveld?
Det endte med at han ropte: Du norske kvinne! til meg.
Det kom brått på og var overraskende ord, jeg vet at det er norsk kvinne jeg er og jeg skjønte at dette skulle forestille skjellsord,
men jeg skjønte ikke på hvilken måte.

Jeg husket ikke i farta hvem han var,
jeg husket at han var kjent for noe, men hva?
Vel fremme på Litteraturhuset måtte jeg ringe venninna mi og spørre: Er han en man pleier å ta alvorlig?
Og hun sa, nei.
Hun sa You Fucking Blonde og vaginalstaten.

Vil han ikke ha vaginalstaten, sa kollegaen min i dag, hva vil han ha da? Analstaten? Jeg vet ikke, sa jeg, kanskje det,
rompestaten ha ha og så lo vi godt og barnslig.