Heimen
Hvorfor skriver bokmålfolk heimen når de snakker om hjemmet sitt?
Er det blitt kliss å skrive hjemme?
Er hjemme et begrep fylt av følelser,
er det privat oh my?
Trenger vi en distanserende referanse til heimkunnskapsbøkene for å orke å skrive om det som foregår. Innenfor hjemmets fire vegger.
Hjemmet mitt har seks yttervegger forresten,
fordi det er et hjørne her.
Er det blitt kliss å skrive hjemme?
Er hjemme et begrep fylt av følelser,
er det privat oh my?
Trenger vi en distanserende referanse til heimkunnskapsbøkene for å orke å skrive om det som foregår. Innenfor hjemmets fire vegger.
Hjemmet mitt har seks yttervegger forresten,
fordi det er et hjørne her.
innlegg av fr.martinsen på
22:02
7 Kommentarer:
Eller kanskje mange av de som gjør det er nynorskfolk som av praktiske grunner har blitt bokmålsfolk, men som tenker at ved "heimen", der går grensa for hvor mange språklige kameler jeg kan svelge.
Jeg tror det bare er fargelegging. Bokmålsfolk bruker en del nynorskgloser på den måten; vi står opp i otta, gjør ting som skaper åtgaum, satser på kjærleiken osv.
Neida, Børge Skråmestø, dette er oslodialektfolk så det tror jeg ikke.
Kjærleiken sier vi også ja. Jeg tror jeg er inne på noe. Den er også vanskelig å snakke om rett frem.
Vi sier otta, det er sant. Men det med heimen er noe jeg har lagt merke til de aller siste årene, det brer om seg.
Jeg mener "heimen" ofte blir brukt når det snakkes om følelser eller en slags stemning. "Ro i heimen". "Krangel i heimen". Kanskje det er fordi det er personlig at det er behov for å bruke et ord som virker distanserende?
For meg er "heimen" bokmål. "Hjemmet" er dansk/riksmål. Heimen er det jeg sier, og skriver, hjemmet er noe fremmed, litt jålete. Så enkelt. For meg.
Men min bokmål ligger vel relativt nær nynorsk/dialket til tider?
Hjemmet er høytidelig, det syns jeg også. Men hjemme er jo ikke det vel.
Det er sant Katrine, det er gjerne når det er følelser hjemme vi bruker heimen, ha! Jeg har nok rett.
Jeg skriver ofte "heimen", men det er et ord som ligger fint i magen min. Ikke et ord jeg hverken pynter eller farger med. Tror kanskje jeg har tatt det med meg til Oslo fra Faderen. Fra heimen altså.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden