Vanessa Beecroft i New York
I kveld har hun sin første performance i New York siden 2000
og så er det en utstilling som står i Deitch Studios (fryktelig side) frem til 12. april.
Her er en kort presentasjon av hva hun skal gjøre med fine fotografier nederst i saken.
Og her er en lang sak jeg skrev om henne (og meg) i november.
Oppdatert 7. mars:
Det viste seg at forslaget mitt fikk følger, Astrid Meland gikk på performancen og blogger om det.
Her er Femkas blogg, ukjent for meg men hun var også der.
og så er det en utstilling som står i Deitch Studios (fryktelig side) frem til 12. april.
Her er en kort presentasjon av hva hun skal gjøre med fine fotografier nederst i saken.
Og her er en lang sak jeg skrev om henne (og meg) i november.
Oppdatert 7. mars:
Det viste seg at forslaget mitt fikk følger, Astrid Meland gikk på performancen og blogger om det.
Her er Femkas blogg, ukjent for meg men hun var også der.
innlegg av fr.martinsen på
20:23
4 Kommentarer:
Her er de som twitret om henne i går, ikke så mange egentlig.
Men det kommer kanskje fler til. I skrivende øyeblikk er det fortsatt natt etter performancen i New York og twittersearchet oppdaterer seg.
Takket være deg så ruslet vi dit, du er kulturlosen! Forresten, vi hadde litt for høye hæler så rusle er å ta litt i. Traske i fabrikkområdet er vel mer riktig - det var et stykke fra t-banen i Queens og så ville vi sikkert se litt fjonge ut der med de koole newyorkerne og ikke minst hadde jeg som kjent lokket Meland med drinker etterpå for å få henne med meg på kunst. iaffal fikk vi vondt i bena.
Industrilokalet som var blitt til galleri lå helt nede i vannkanten så utsikten over Manhattan var egentlig verd turen.
På betonggulvet i en hall lå det kanskje 15-20 nakne kvinner malt i hvitt sammen med noen like store statuer, litt færre av dem. De lå samme vei og noen oppå kvite kasser. Så lenge vi var der lå de ganske stille men noen hadde det helt sikkert veldig ukomfortabelt og beveget seg litt etterhvert. I det hele tatt tenkte jeg mye på hvor lite komfortabelt de må ha hatt det. På andre bilder jeg har sett (det var fotoforbud for besøkende) har de reist seg litt opp, men tror ikke de beveget seg så mye. Man kunne gå rundt dem, de var veldig vakre og slanke og uten silikon og sånn, og når man kikket på dem fra fotsiden kunne man ofte se kjønnet deres, da ble jeg litt blyg, mest fordi det var så mange andre der tror jeg. det var ikke påtrengende heller.
Vi trodde kanskje en dame som litt bryskt overvåket publikum og figurene var vanessa beecroft men det var det ikke så jeg etterpå da jeg googlet litt. hun lignet ellers på de andre som var der, mest kvinner i slutten av 30-årene, kanskje litt eldre, de så smarte ut, og var tynne og hadde stilige/slentrende klær. kunstcrowd. en jente som var der med en gyselig glinsende blå prom-dressaktig kjole og spisse sølvsko med halvhøye hæler var så feil som hun kunne bli stakkars.
Da vi gikk derfra tenkte jeg på sånne som maler seg i sølv og leker statue på gaten og får penger i en hatt. Og at jeg ikke er sikker på hvor interessant jeg syns det er med kvinner som er malt i hvitt og ser ut som klassiske statuer. Kanskje nakenhet er mer interessant for amerikanere, tenkte jeg.
Men The Art Star and the Sudanese Twins er en film jeg er blir bare mer og mer gira på å se.
Nakenhet er jo spennende, jeg syns jo det. Men jeg lurer på om jeg syns det er mer interessant hvis den ikke er så ren og pen. Jeg vil gjerne pirkes i, få rokket selvbevisstheten, bli satt ut av absolutt balanse.
Dette minner meg om at jeg begynte på Charlotte Roches bok i går kveld. Ikke interessant språk, men innholdet har absolutt et sånt potensiale.
Jeg ser det for meg alt sammen.
Jeg fikk lyst til å dra til det industrilokalet helt nede ved vannkanten. Jeg vil ha med en hemmelig vin og sitte i sola og drikke den og se på Manhattan.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden