Bare les den, du har godt av det

Jeg også. Jeg snakker om Charlotte Roches bok Våtmarksområder. Jeg frådet om Katrine Krøgers, nei jeg vil ikke kalle den en anmeldelse, la meg kalle den private dagboksnotater som ikke vet at de er nettopp det. Jeg skrev om det her for noen dager siden.

Jeg skriver ikke anmeldelser, jeg har ikke en faglig bakgrunn.
Jeg skriver private dagboksnotater ment for en liten offentlighet.
Det er deg.

Denne boka er jeg ikke opptatt av som språk, som roman, for meg en den en frigjørende, argumenterende forestilling, en performance.

Charlotte Roche står midt i ringen og vi er tvunget til å stå rundt henne og det er etterhvert kjedelig og repeterende men jeg kjenner ofte nok at dette har jeg godt av, bare kast de ordene på meg.

Tving meg til å tenke gjennom hver eneste kroppsvæske en gang til. Hvilke vil jeg slikke i meg, hva med alt gufet som kommer ut av kroppen min, hvordan har jeg det med det, hvordan har jeg det nå med alle delene av kroppen min, ta da.

Jøss, det har jeg ikke tenkt på! og: Du også?? En annen i universet gjør også sånn, tenker også sånn?

Jeg gir deg to eksempler som ikke er provoserende, siden sex ikke er så provo som guf

"Er det ikke det man sier: en velpleid kvinne. Som om det i seg selv skulle ha en spesiell verdi. På skolen kaller vi jenter som det for legedøtre, uansett hva fedrene deres driver med. Jeg vet ikke hvordan de får det til, men de ser alltid renere ut enn alle andre.
Alt er rent og stelt på en eller annen måte. Hver minste, lille kroppsdel blir pleid med et eller annet middel. Det disse kvinnene imidlertid ikke vet, er at jo mer de bryr seg om alle disse småstedene sine, jo mer ubevegelige blir de. Holdningen deres virker stiv og usexy, fordi de ikke vil ødelegge alt arbeidet de har nedlagt. Velpleide kvinner har stelt håret, neglene, leppene, føttene, ansiktet, huden og hendene. Farget, forlenget, lakket, peelet, nappet, barbert og kremet. De sitter der, stive som var de sine egne kunstverk,
fordi de vet hvor mye jobb som ligger bak og vil at det skal vare så lenge som mulig. Kvinner som det våger vel ikke å bli trengt inn i og knullet. Alt det som regnes som sexy; flokete hår, stropper som faller ned fra skuldrene, svetteglans i ansiktet, virker uordentlig, men håndgripelig."



"Når han er ferdig med å slikke og ser opp på meg med den blodige kjeften sin, kysser jeg ham, så vi begge blir seende ut som ulver som nettopp har flerret opp et rådyr. Jeg liker også å ha blodsmaken i munnen når vi fortsetter knullingen. Det er fryktelig opphissende, og jeg blir som regel trist når mensen stort sett er over etter et par-tre ulvedager."

Så sånn er det, det er godt investerte timer og lese den, man kan jo skumme litt. Katrine Krøger burde lese den en gang til og åpne seg. Jeg tillater meg å være så freidig å foreslå det.