and then one day...
I november skrev jeg teksten One day, Agnes og det ble en diskusjon av den. De fleste i mitt kommentarfelt var enige med meg,
på underskog var det mye mer motbør å finne, nett-typisk nok.
Jeg ble overrasket og glad da Agnes Ravatn tok kontakt tidligere denne uka og gjorde et e-postintervju med meg
(og Olaug Nilsen og mor si, fint selskap å være i).
Hun har skrevet en ny tekst som er i ukas Dag og Tid, dessverre ikke på nett men på papir i Narvesen, det er en god og morsom tekst syns jeg, selvransakende og det har jeg alltid respekt for.
Hun spør Olaug Nilsen,
- Trur du eg har sexistiske haldningar - og dersom ja, bør eg prøve å kvitte meg med dei, og korleis? Svar helit ærlig.
Olaug Nilsen svarer,
- Nei, men eg trur ikkje du er nokon menneskeven, og eg trur vel ærleg talt du kan ha litt å lære av både kristne og feministar.
Som du ser, en dobbelt side.
Jeg er foreløpig bare ukledelig starstruck av meg selv.
Og jeg liker å lese sitater av meg på nynorsk.
Og jeg ser for meg hva som kan foregå i Ravatn-familieheimen:
"Så skal det til slutt nemnast:
Kvar gong mor mi kjenner behov for å setje meg på plass, seier ho, med trugande stemme: One day, Agnes."
på underskog var det mye mer motbør å finne, nett-typisk nok.
Jeg ble overrasket og glad da Agnes Ravatn tok kontakt tidligere denne uka og gjorde et e-postintervju med meg
(og Olaug Nilsen og mor si, fint selskap å være i).
Hun har skrevet en ny tekst som er i ukas Dag og Tid, dessverre ikke på nett men på papir i Narvesen, det er en god og morsom tekst syns jeg, selvransakende og det har jeg alltid respekt for.
Hun spør Olaug Nilsen,
- Trur du eg har sexistiske haldningar - og dersom ja, bør eg prøve å kvitte meg med dei, og korleis? Svar helit ærlig.
Olaug Nilsen svarer,
- Nei, men eg trur ikkje du er nokon menneskeven, og eg trur vel ærleg talt du kan ha litt å lære av både kristne og feministar.
Som du ser, en dobbelt side.
Jeg er foreløpig bare ukledelig starstruck av meg selv.
Og jeg liker å lese sitater av meg på nynorsk.
Og jeg ser for meg hva som kan foregå i Ravatn-familieheimen:
"Så skal det til slutt nemnast:
Kvar gong mor mi kjenner behov for å setje meg på plass, seier ho, med trugande stemme: One day, Agnes."
innlegg av fr.martinsen på
10:51
11 Kommentarer:
Gratulerer! Fin blogg du har!
hei, leser alltid Ravatn med glede. Slik jeg husker Rorbua teksten (dumt den ikke ligger på nett, til hjelp for hukommelsen) var hele poenget - the punchline - en dannet, vennlig, innsiktsfull og avvæpnende replikk fra en av disse "harry" damene, som kom helt ovrrumplende på fortelleren...som da innså hvor fåfengt slik fordomsfull karikering kan være. Husker jeg helt feil? Eller kanskje jeg misforsto teksten...
Takk for at du postet dette. Jeg liker også det Agnes skriver. Når en putter seg selv inn som ingrediens i en tekst, synes jeg som regel alltid at teksten blir bedre.
Sånn er det for meg også, jeg vil gjerne se i teksten hvem det er som skriver.
Jeg har ikke lengre hele Rorbua-teksten. Men jeg håper ikke du har rett. Jeg leste først det avsnittet jeg brukte i teksten (ble irritert) og deretter hele, og det påvirket helt sikkert min lesing av den også.
Jeg var forresten på Litteraturhuset i går og hørte Hege Duckert intervjue Agnes Ravatn og Brit Bildøen. Det var interressant på mange måter, jeg fikk f.eks lyst til å lese boka til Bildøen som kommer i dag (tror jeg det var), Litterær Salong heter den. Jeg la også merke til at Agnes Ravatn var morsom og at hun snakket på en selvransakende måte og når boka hennes kommer i mai (med tekster fra Dag og Tid) så må jeg nok lese den også.
Men nå, forte seg på jobben!
den biten jeg siktet til er avslutningen på artikkelen..
Kvinna, i leopardpels, ropar
noko til meg gjennom ståket, men eg høyrer
ikkje kva.
– Skal vi ikke være dus, og være venner, skal vi – svarer
eg, for å få ekteparet på glid, men midtvegs i
setninga mistar eg all energi og fullfører ikkje.
Som svar ropar kvinna inn i øyret mitt:
– Jammen er det slitsamt når det er så mykje
folk at ein må stå tett som troll i eske på denne
måten!
Du skal høre mye. Tett som troll i eske. Det er ei
utsegn som gjer meg lykkeleg. Det er vits meir
enn god nok for meg, eg seier god natt og forlèt
Rorbua."
Jeg har vel misforstått, ellers ville kanskje Agnes nevnt dette poenget da hun tok kontakt....
har i dag kjøpt Veke 53, gleder meg!
Hei igjen og takk for at du tok deg tid til å skrive inn de setningene du tenkte på.
Det er jo ikke sikkert det er du som har misforstått, men jeg syns ikke de setningene forandrer det jeg reagerte på.
Her kan folk ta en kikk på Veke 53, likte du den Petter?
Jeg likte den godt, kom gjennom hele i løpet av helgen til tross for det fine været...en ordentlig pageturner mao. Ravatn har et vidunderlig komisk talent!
Og DER bestilt jeg den på biblioteket. Takk for tips. Hun kommer jo med ei ny bok i vår også.
Jeg likte den også.
Hei igjen fr.martinsen, et halvt år er gått men jeg syntes jeg måtte dele dette: er her på Kapittelfestivalen i Stavanger, hvor Ravatn også er, og hadde lyst til å fortelle henne at jeg setter stor pris på det hun skriver (egentlig skyr jeg å være småfans, men det blir jo også galt...en slags selvhøytidelighet...) Nå hadde det seg slik at jeg helt tilfeldig ble stående rett ved siden av henne på avslutningskonserten på MS Sandnes, og da måtte jeg jo si noe! Jeg fortalte om min begeistring, og nevnte denne lille diskusjonen vi har hatt her om avslutningsreplikken i Rorbua teksten - og la frem min spesielle tolkning, dvs. at "troll i eske" replikken punkterer fordommene til fortelleren og avslører henne som en selvgod elitist. At teksten slutter med at Ravatn forlater Rorbua lykkelig og lettet, tolket jeg som om skjell var falt fra øynene hennes - hun hadde fått tilbake trua på menneskene, også de pelskledde, og det måtte jo være befriende! Men det er selvfølgelig helt feil, skjønte jeg ikveld! Ravatn hørte tålmodig på min utlegning - selv om hun var på vei tilbake til bordet sitt med tre halvlitere - og sa vennlig, "jo, jeg skjønner hva du mener, men det heter jo sild i tønne, ikke troll i eske...det var det som var poenget, og derfor gikk jeg fra Rorbua glad og selvgod og styrket i min elitisme."
Denne ordvekslingen var naturligvis dypt pinlig for meg, og jeg måtte rope så godt jeg kunne (bandet hadde begynt å spille igjen, og vi stod som sild i tønne...), at norsk egentlig ikke var mitt morsmål (vokst opp i England og USA) og at jeg derfor kunne rote litt med slike idiomer, osv. osv.(heldigvis hadde jeg lagt igjen leopardpelsen hjemme) To make a long story short, fr.Martinsen, din tolkning var helt korrekt, og jeg blamerte meg noe aldeleles skrekkelig med min. MEN, mitt inntrykk av Ravatn, både gjennom det hun skriver og episoden jeg beskriver her og det jeg ellers så av henne på Kapittel, er at hun er en på alle måter tiltalende og storhjertet ung forfatter - absolutt ikke en å irritere seg over! Tvert imot, hun har et sjeldent talent for å skrive morsomt om andre, men med både varme og selvironi. Gleder meg til neste bok!
Hei igjen, Petter.
Jeg skal yte deg rettferdighet, og min klartanke ikke, ved å svare nå midt i natten.
Hyggelig å høre fra deg igjen, hyggelig at noen tar opp en tråd noen måneder etter en samtale.
Man skyr å være uttalte fan ofte, men jeg syns det er en god ting å i korthet gi ektefølte komplimenter til folk, jeg tror de som regel husker dem med glede dagen etter, jeg husker 20 år gamle komplimenter.
Jeg har opplevd Agnes Ravatn som både morsom og hyggelig etter det jeg skrev, likevel. Og hun har jo kommet med en ny bok, en samling av tekster fra Dag og Tid, kikk på den.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden