tirsdag, februar 17, 2009

Merverdi for meg på e-bok?

Jeg kommer akkurat fra e-bokdebatt på Blå og er litt skuffet.
Men først, en ting er jeg glad for og det er heller ikke så verst: Nå skjønner jeg hva som førstegevinsten for meg selv er når det gjelder e-bokbruk.

Jeg har nemlig aldri vært engstelig for at ikke oppløsningen og de tekniske greiene ved å lese på skjerm/plate skal bli så bra at ikke jeg skal få lyst til det. Men nå skjønner jeg hvorfor jeg kommer til å få lyst til det, nemlig tilgjengeligheten. Jeg bor midt i smørøyet, midt mellom posthuset, bokbutikken og biblioteket. Når jeg leser om en bok i avisen nå bestiller jeg den på nett med en gang, mens impulsen er der. Så henter jeg den på posthuset en annen dag.

Selv om fornuften tidligere fikk meg til å rive ut avissider om bøker jeg var interessert i for å gå i bokbutikken og bestille eller gå til biblioteket, så ble det ofte ikke noe av, i alle fall ikke i det tempoet som jeg nå bestiller bøker på nettet. Så når jeg snart skal lese om en bok i avisen og så kan bestille den på nettet med en gang og begynne å lese i den med en gang, det blir en fin ting.

Men det er ikke hovedpoenget i kveld

Det som interesserer meg er hvordan boka (teksten) kommer til å forandre seg. Panelet snakket om tilgjengelighet, distribusjon, økonomi og det er viktig og interessant, men hvordan kommer selve bokproduktet til å endre seg med e-boka? Det lurte jeg på og spurte panelet om, men jeg fikk skuffende svar.

Her er coveritlive fra Blå, mitt spørsmål med svar er klokka 8.36

Sånn som panelet snakket om e-boka er som, hvis vi oversetter det til avis, som om hele gevinsten ved at vi har nettaviser er at de er lett tilgjengelige og at de kan oppdateres. Som om selve nettavisproduktet er avisteksten som vi kan lese.

Men sånn er det jo ikke

I går gikk jeg inn i Dagbladets artikkel om Pirate Bay-rettsaken og idet jeg åpnet nettsaken strømmet lyden fra rettsalen i Stockholm rett ut av pc-en min i sanntid.

Det er merverdi

Så det jeg lurer på er når jeg kan lese e-bok og ha flere tekstlag (eller hypertekst fordi boka er online) slik at jeg mens jeg leser teksten kan gi tegn for å høre musikken det er referert til, se kokken i kokeboka gjøre det hun snakker om, få forklaringer på referanser osv?

Bjarne Buset lurte på om det var en jobbsøknad og det kunne jo vært et flatterende svar men jeg hadde mer lyst på svaret. Carl Størmer ble svimmel og ville ikke ha vinduer som poppet opp her og der og en annen snakket om at det er mellom teksten og leseren det skjer og da må det ikke være noe annet enn ord og hjerne der.

Aftenpostenjournalisten mente at det hadde vært gjort slike forsøk men at det ikke ble noe greie på det, det er datspill det jeg snakker om, hvis det er bok jeg vil ha må jeg leve meg inn i forfatterens verden. Tekst er jo ikke bare litterære tekster og uansett behøver ikke tekster som er litterære bare å bestå av ord, jeg kan ikke forestille meg at det må være sånn. Hvis vi ser på skjulte referanser f.eks - slike som gir merverdi i en tekst hvis du får dem med deg men som ikke forstyrrer hvis du ikke gjøre det, hvorfor ikke åpne de referansene for flere ved å lenke ut?

Hva kommer til å skje med e-bokas tekst,
det lurer jeg genuint på, dette er ikke en retorisk tekst.

Det er seint, jeg går til sengs, fikser på denne teksten i morra, kanskje har det kommet svar i mellomtiden.

13 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

(Tiden på posten er fra det tidspunktet jeg åpner verktøyet for å skrive. Det gjorde jeg klokka 22, men nå som jeg er ferdig og klar for å gå til sengs er klokka snart halv tolv. Og da er det sent.)

17 februar, 2009 23:20  
Anonymous Anonym sa ...

Det var et godt spørsmål du stilte, og synd at svaret ble sånn… tja, flatterende? Men kanskje også litt patroniserende. Rart at folk tror lenker og slikt er nødt til å bli distraksjon, men jeg tror det kommer av at det er uvante, de tror klikkbart betyr at de MÅ klikke. Og det er da utrolig mye litteratur som refererer til musikk, der ergrer jeg meg ofte over ikke å ha hørt melodiene som nevnes, tenk Frode Gryttens Popsongar med lydspor for eksempel.

17 februar, 2009 23:41  
Anonymous Anonym sa ...

Først: Fra CoverItLive: "Vi stiller følgende herlige spørsmål: Hvordan ser bøker og forlag ut om 30 år?"

Hærlig spørsmål om 30 år??!!
Nå må folk skjønne at e-bokverden og mye annet vil få store forandringer MYE kjappere!!

Som Clay Shirkey sier det:
"old people have to unlearn if we want to understand this world"
Det høres ut til å passe på de litterære folka som ikke vil ha klikking på ord.
Men heldigvis det kommer ikke til å bety en tøddel hva de mener ...det er andre folk som kommer til å drive utviklinga videre.
http://bit.ly/RYsrX
Se også videointervjuet med Shirky fra FAST Forwar 09: http://bit.ly/1qMsn

18 februar, 2009 02:11  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja, patroniserende også. Irriterende. Frode Gryttens Popsonger er et godt eksempel, jeg tenkte på Øyehagugs Vente, Blinke. Den har foreslåtte lydspor.

Helt siden jeg hørte om e-boka første gang har jeg tenkt på disse tingene, og så blir jeg like forbauset hver gang over at de andre ikke vil snakke om produktutviklingen av BOKA men bare de tingene som jeg som forbuker syns er kjedelig.

Og så blir jeg skuffet over at de som har tenkt så mye på fordelene ved e-bok ikke kommer seg over "Jeg har ikke lyst på det" at de ikke overfører fra hva de syntes om avis før til nå, eller særlig at det jeg ikke ønsker meg er det grunn til å tro kan komme likevel.

Og den Aftenpostenjournalisten som hadde fulgt e-bokutviklingen fra starten av men avfeide med at det jeg mente hadde vært prøvd men lagt til side og at det er dataspill jeg vil ha.

Nå har jeg sover men jeg er fortsatt irritert. Jeg ønsker meg fler svar som peker mot hva jeg kan vente meg på denne fronten.

Takk for lenkene, jeg skal se på de senere.

18 februar, 2009 08:15  
Anonymous Anonym sa ...

Det er klart at dette kommer til å komme? Vi kommer til å få bøker med lydspor, ekstramateriale, kommentarspor, alternativ slutt, tilgang til forfatterens research kanskje. Det blir nesten som DVD, men du kan selvfølgelig velge å gi blaffen og bare lese som vanlig antar jeg.

Men jeg liker ikke at lyden kommer umiddelbart på Dagladet jeg. Ikke i det hele tatt. Lyden vil jeg slå på aktivt selv slik at jeg vet at den kommer, og ikke skremmer meg eller sniker seg inn og grumser til musikken jeg allerede spiller på PC'en.

18 februar, 2009 09:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det fine er jo, som panelet ikke klarte, at vi kan tenke på dette selv om vi (eller Hjorten da) ikke vil ha hele utviklingen. Og det er jo kjempelett! Jeg skjønner ikke at det skal være vanskelig.

Fortsatt irritert ser dere. Interessante eksempler du nevner, det var det jeg ville ha, og fortsatt vil, eksempler på ting jeg ikke har tenkt på selv.

Ang. skjønnlitteratur: Jeg tenker på dette med frykten for at den egne meningsproduksjonen i leseren skal gå tapt hvis det eksisterer noe annet enn bokstaver fra forfatteren. Men det ekstramaterialet må jo ikke være bombastisk og forklarende heller, det kan jo være antydende, morsomt, dra i en annen retning, være vagt, altså det kan ha en liknende funksjon som ordene har. I en Dag-Solstad-bok kan det faktisk være en lenke til et bilde fra Sandefjord, det fins mange måter.

Og så dette som jeg nevnte før, at i en skjønnlitterær bok er det allerede referanser som noen skjønner og noen ikke skjønner. Hvorfor skal det være feil at andre gis sjangsen til å oppfatte deler av referansen på en annen måte gjennom f.eks en musikalsk lenke. For noen vil tekst-teksten få en rikere klang på den måten.

18 februar, 2009 10:00  
Anonymous Anonym sa ...

En bok som Simon Strangers “Mnem” er en åpenbar ebok-kandidat, synes jeg. Var det ikke en “totalroman” de kalte den? Jeg tipper det kommer flere sånne bøker som kan leses i flere versjoner. De travle kan nøye seg med kortversjonen, og andre kan fylle på med flere lag med informasjon etter hva man føler for. Jeg gleder meg allerede!

18 februar, 2009 12:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg kjenner ikke den boka, men jeg gleder meg også til at det blir flere lag og versjoner.

Jeg håpet noen i panelet skulle nevne konkrete og spennende eksempler som er prøvd i utlandet et sted, eller hva man tror. Klart det er spennende!

18 februar, 2009 13:00  
Blogger Astri Ulland sa ...

Heia fr.martinsen - jeg liker særlig forslaget ditt om mulighet for å skaffe seg kjapp kunnskap om referanser i skjønnlitteratur gjennom lenker i teksten - også til musikk.

Men for at det skal være et pluss, må det ikke bare sprette opp, eller på annen måte, visuelt eller auditivt, trenge seg på. Noen ganger er det greit å gå glipp av dypere lag for å få flyt i en leseopplevelse - og så kan en gå tilbake og klikke, etterpå.

(Slik jeg gjør etter å ha hørt Dagsnytt 18 - da går jeg inn her og ser om det er noen morsomme, eventuelt interessante kommentarer fra chatten!)

18 februar, 2009 16:31  
Anonymous Anonym sa ...

Om intellektet og fingrene tillater det,ville det vært fortreffelig å ha et abbonement i en bokbase når man om 31 år eller så bor på Aldershvile .Klikke inn i basen , og lese på storskjermen som henger rett over senga. I denne bokbasen kunne det ligge lenker til boka , men ikke for mye for en gammel krok,og ikke for mange lag , vel ?? Kanskje jeg for egen del kunne trenge en oppfriskning av minnene, og da kunne jo bilder av aktuelle tema komme opp.Eller så kunne jeg trenge en ren billedbok ?


_ikke - fagperson i media

18 februar, 2009 18:45  
Blogger fr.martinsen sa ...

Heia Titta.
Jeg ville tenkt at chat-kommentarene ikke var noe morsomme å se på i etterkant, men der kan jeg altså se.

Og hei anonym også, jeg er sikker på at vi kan klikke av for hvor mange lag vi vil ha på en gang, akkurat som vi kan stille inn lyden.

Jeg tror vi kommer til å ha mange fordeler hvis vi blir gamle, tenk på så mange vi chatte med f.eks - og alt det nye vi kommer til å gjøre som vi ikke vet om ennå.

18 februar, 2009 19:25  
Anonymous Anonym sa ...

Ja, og siden jeg hører skrekkelig dårlig kan jeg få personalets stemme direkte overført til tekst på skjermen,bestille ønsket midddag fra kjøkkenmenyen , samtidig kan jeg klikke meg fram til kameraet på barnebarnas klasserom og se hva de foretar seg- om ikke akkurat i eboka ,så i en del av en interaktiv tilværelse på gamlehjemmet.........hmmm,jeg føler nesten at alderdommen ikke føles fullt så skremmende etter denne refleksjonen.

_ikke - fagperson i media

18 februar, 2009 20:42  
Blogger fr.martinsen sa ...

Når vi tenker langsomt og ikke husker ord så kan vi google dem eller spørre andre gamlinger på Twitter og ingen merker at vi uttrykker oss seint. Tenker vi dårlig kan vi lenke opp gode referanselenker så fremstår vi riktig fint et par år til og de som er yngre orker å svare oss og vi holder hodet i hevd en ekstra stund på slutten der. Det kan bli riktig bra.

18 februar, 2009 21:39  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden