Hvis nett smittet papir

Den som skriver for nett lærer seg regler, f.eks at folk orker å se på få (4) linjer etter hverandre før vi trenger et avsnitt hvis vi ikke skal miste konsentrasjonen.

Og vi er mange som skriver ut tekst fra nett på papir hvis vi vil lese en tekst som det er litt mengde av, kanskje såpass lite som et halvt A4-ark.

Eller hvis vi vil konsentrere oss om teksten.

Det er oppløsningen som er problemet

Så hvorfor servere Proust i pocketbok på gult papir uten avsnitt?



Det holder lenge med en setning så lang som dette:

- Da jeg om kvelden tok toget videre alene, efter å ha fulgt min bestemor til hennes venninne og blitt noen timer der, ble i det minste den påfølgende natt ingen smertefull opplevelse; det var fordi jeg ikke måtte tilbringe den innestengt i et værelse som med sine døsende vegger skulle holde meg våken; jeg var omgitt av togets bevegelser, som holdt meg med selskap med sin beroligende aktivitet, som tilbød seg å snakke med meg hvis jeg ikke fikk sove, og hvis vuggende lyder jeg forenet meg med likesom klangen fra kirkeklokkene i Combray, snart i en rytme, snart i en annen (idet jeg vekselvis hørte først fire like sekstendels-noter, så en enkelt sekstendels note i rasende støt mot en fjerdedels-note; de opphevet søvnløshetens sentrifugale bevegelse ved å utsette den for et motsatt trykk, som holdt meg i likevekt, og der min ubevegelighet, og snart også min søvn, følte seg båret avsted med den samme følelse av velvære som jeg ville hatt om min hvile hadde skyldtes mektige naturkrefters årvåkne påpasselighet der jeg i et øyeblikk hadde vært inkarnert for eksempel i en fisk som sover i dypet og slumrende bæres frem av havets strømmer, eller i en ørn som seiler i luften med stormen som eneste støtte.

Så hvis nett smittet papir

Det er mulig jeg må innse at jeg må bruke pengene det koster og kjøpe bøker med store bokstaver og harde permer, at Proust er for den iherdige, i alle fall i pocket. Eller at jeg ikke passer for Proust.

Men kunne ikke forlaget ha hjulpet til da? Litt luft mellom linjene?
Et avsnitt her og der? Som kunne gjort det mer mulig for folk å ta det til seg? Hvis nett smitter papir så skjønner forlagene at de må gjøre noe, for at folk ikke bare skal klikke seg inn i Proust-boka,
men bruke tid der inne.

Hvis nett hadde smittet papir ville forlagene hatt en sideteller for hver side, som hadde gitt dem informasjon nok til å endre sakene. Det hadde virkelig vært noe.
Hvor mange ganger er boka tatt ut av hylla og satt tilbake igjen etter bare å ha vært åpnet?
Hvor mange ganger har leseren lest, men ikke bladd over til side 2?