Inside Oktober..

..so you don`t have to be. Ikke det at det er noe galt i å lese boka om Oktober, tvert i mot, jeg gjør det selv og det er opplysende kulturhistorie der. Men de færreste gjør det og derfor skal jeg gi deg noen overfladiske godbiter, hvis du som meg liker slike. La oss suge Se-og-Hør-juicen ut av Geir Berdahls "40 års nervøsitet. Erindringsbilder (subjektive).

"Den norske Bokklubben hadde tatt Orions belte som ekstrabok og trykt den i 5000 eksemplarer ett eller to år tidligere. En dag ringte Jon M meg og fortalte at han hadde fått en brosjyre der boka var vervepremie. Han syns det var utrolig lenge de 5000 eksemplarene varte. Jeg fikk i oppdrag å sjekke med Bokklubben. Vi fikk beskjed om at de hadde trykt 47 000 til sammen! Vi krevde full royalty og lisens for bøkene. Kristenn Einarsson sa ja, men føyde til at om vi gikk til pressa med dette, så ville ikke Bokklubben ha flere bøker fra Oktober som hovedbok. Overfor avisene holdt jeg tett."

"14 dager før fristen for tegning av kommandittandeler gikk ut, var det 500 som hadde tegnet seg. Vi manglet en tredjedel, Paul og jeg gikk opp til Terje Mosnes i Dagbladets kantine. Vi fortalte om situasjonen, vi måtte ha 250 kommandittister til. Dagen etter var det et oppslag med bilde av Paul og meg ved siden av skulpturen av tiggeren utenfor Nasjonalgalleriet. Meldinga i artikkelen: Bli kommandittist, vær så snill!"

"Jeg husker ikke mye fra julebordet, annet enn at det var fullt og mye moro. Det siste jeg så før lyset ble slukket, var Unni Rustad som danset med Linda Lovelace."

"(Hanne Ørstavik gikk til Aschehoug på grunn av Gulliksen, men hun kom tilbake til Oktober etter ei bok.)"

"Vi måtte vente på Jon M, som kom for seint. Han gjorde selvfølgelig entré i motsatt ende av lokalet i hvit dress og stripete sjørøverskjorte. Etter pressekonferansen gikk vi på Theatercafeen, Dag, Edvard, Jon, Kia (Mari Osmundsen), Knut og jeg. Den åpnet 11.00 og vi ble sittende til kl. 16.00. Jon ble først full, gikk rundt i lokalet, snakket med ordfører Nordengen, krangla med noen av gjestene. Edvard ble nervøs og gikk, men kom tilbake noen timer seinere. Da vi forlot Theatercafeen, måtte vi støtte Jon ut. (..) Ute på fortauet la Michelet seg ned og hvilte mens vi ventet på drosje. Jon var på den tiden programleder i TV, så det vakte en viss oppmerksomhet blant folk som var på vei fra jobben at TV-verten lå der på fortauet. (..) Drosja stoppet der Jon bodde, jeg gikk og åpnet bildøra, ut ramlet Jon, han spratt opp og sto i angrepsstilling, skulle ta meg, jeg løp rundt foran drosja, Jon sparket til bilen. Det ble fullt kaos. Biler stoppet, folk stimlet sammen. Jons nabo i første etasje, en fotterapeut som ikke likte Jon, og som Jon hevdet var nazisympatisør, sto i vinduet og skreik "Ring etter politiet".

"Det var han (Egil Haraldsen, omslagsdesigner) som satte parantesen rundt (Dag Solstad) på omslaget til Ellevte roman, bok atten. Den gikk inn i fortolkningen av romanen."

"Jeg hadde sendt manus til Gymnaslærer Pedersen til Sverre Knutsen og skulle opp til han på Risløkka. Jeg gikk bort til hagen, der Sverre sto med ryggen til og luket i et blomsterbed. Han snudde seg da jeg åpnet porten, men da han så hvem det var, fortsatte han å jobbe. Ut av inngangsdøra kom kona, som så opprørt på meg og sa at den boka kasta dritt på alt de hadde gjort de siste 15 åra.
Et par måneder før utgivelse ringte Solstad til forlaget, og jeg tok telefonen. Han sa at han måtte trekke boka. "Hvorfor det?" spurte jeg overrasket og nervøs. "Jeg må kunne se mine venner i øynene," svarte han. Til slutt ropte jeg på Knut. Han ba Dag komme til Oktober litt seinere på dagen. "Han var full," sa Knut. Dag kom utpå dagen. Han trakk ikke boka. Det gikk lang tid før vi fikk vite hva som foregikk. Han hadde sittet og drukket med Kjell Heggelund hele natta. Heggelund hadde sovnet med hodet på bordet, men plutselig rettet han seg opp og så på Solstad og sa: "Jasså, du gir ut bøker ennå, du." Den som kjenner Heggelund, vet hvordan det blikket var og hvordan han kom med replikken. Det var nok."

"I samme pose ligger også noen brev fra Solstad, som oppholdt seg i Mexico. I hvert brev spør han om jeg har kjøpt siste nummer av Trav og Gallopp-nytt, det har alltid vært en viktig oppgave for forlaget når Solstad har hatt lengre utenlandsopphold."