Langt i fra,
jeg leser ikke bare Guardian
Jeg leser om menneskelige katastrofer, boliviajentene, kongoguttene, maddekjærestens forfører, for lenge siden var det Orderud, hva var det i mellom? Det er alltids noe å dykke ned i.Er det bare meg?
Kan det umulig være, åpenbart ikke.Men blant P2-segmentet av vennene mine er det få som koser seg med (beklager men ja, det også) å forestille seg hvordan folk havner i katastrofene, prøve å avsløre løgnene, merke seg hvordan de involverte jobber med medier, med hvordan medier lar seg jobbe med og jobber selv. P2-vennene ser tabloidavisene på et overordnet nivå, som et rusk i den gode og godt opplyste offentligheten.
Det er knapt så de orker ta tabloidordet i munnen sin om det ikke skulle være for å drive mediekritikk.
Jeg sitter her og gransker meg, en stadig øvelse.
På jakt etter innspill.
innlegg av fr.martinsen på
23:21
20 Kommentarer:
Ok, jeg ser at dere leser,
ingen skriver foreløpig noe.
Kom igjen, ta i bruk anonymiteten,
psevdonymiteten,
hva gjør jeg når jeg slurper i meg disse tekstene?
veeel, for å være helt ærlig: Jeg skjønner ikke hva i huleste du prøver å si.
(og jeg liker bloggen din, til vanlig)
Jeg prøver å lete etter hvilket behov min interesse for disse historiene dekker (bortsett fra overfladisk underholdning) hva jeg får ut av dem. Leser du slike historier selv, hvorfor evt?
Man kan aldri granske seg selv nok. Jeg leser også det som er, og kjefter innimellom på meg selv for det, og jeg ser også mye 'dritt' på TV. Men jeg leser og ser ikke alt, jeg velger ut, selv om jeg ikke vet hva slags kriterier jeg bruker, for det har ingenting med kvalitet å gjøre. Men jeg tror det er et eller annet system i det man trekkes mot likevel, selv om det er tabloid og Hollywoodfruer etc. Mange ganger har jeg opplevd at noe jeg mot såkalt bedre vitende sitter og glor på, har brakt med seg en eller annen verdifull innsikt, blitt koblet sammen med noe annet oppe i hodet etc.
Jeg så nettopp på Norske Hollywoodfruer og ble for eksempel rørt av de to pornostjernene som satt i den litt kjipe sexleketøy/undertøysbutikken og ventet på fansen, som viste seg å være menn med skyggeluer som snek seg rundt i butikken og glodde på dem. Der satt de, halvt avkledd, og forsøkte å holde på verdigheten, og det synes jeg faktisk de klarte. Men faen! dette skulle jeg jo skrive et blogginnlegg om! Haha, nå skrev jeg det her istedet, i kortversjon.
Jeg tror det er en egen interesse, å se på det som skjer i offentligheten, inkludert tabloider, trash-tv etc. Jeg deler den med deg, det er en yrkesskade kanskje.
For noen er det en riktighet å kjefte på "tabloidpressen" akkurat som "silikonpupper", "moteslaver" og en del andre verdsligheter. Kjeftingen er ganske overflatisk og passer godt inn i ullundertøy-kjærligheten og ruccola-forakten.
Jeg skammer meg ikke over å interessere meg for "harry-temaer", men noen ganger er det vanskelig å bedrive en klar kritikk av dem. Det irriterer meg. Jeg orker nemlig ikke.
jeg spiser det som jeg spiser en halv softis, så blir jeg kvalm og skifter fokus.
Forresten, har du sett "Rikingen" på VG TV? Ganske gøy, men altfor korte episoder og litt for mye Aune Sand som roper "mus!" hele tiden.
Kongogutta og Boliviajentene og Maddes kjæreste har sammen med gamle saker som Knutby og NOKAS et eller annet spennede som frembringer en eller annen fascination of horror hos meg. Når jeg tror det ikke kan bli verre, står Boliva-Stina frem som gravid, for eksempel. Og sjokket deres over at de ble dømt, mens alle vi andre strengt tatt hadde regnet med det -særlig etter avsløringen av tekstmeldingen Madeleine hadde sendt om at de var tatt.
Men det er ikke bare horror som engasjerer meg. Jeg begynner også plutselig å se ting på tv uten at jeg helt forstår helt mine egne utvelgelseskriterier. Og jeg kan engasjere meg i ting som jeg ikke helt vet hvorfor engasjerer meg i -som jeg ikke er helt sikker på om gir meg innsikt. Lisa Goes to Hollywood for eksempel. Jeg er ikke engang sikker på om jeg synes hun er særlig karismatisk, men jeg griper meg i å håpe det skal gå bra for henne. Min interesse for Lisa Stokke er vanskeligere å forstå enn interessen for Boliviajentene. Men jeg ser på.
Så bra, skriv mer, skriv mer. Jeg roter rundt i hjernen og leter etter spaltetekst. Men hjernen har sine begrensninger. Så skriv mer.
Jeg får sett så lite på tv dessverre (signalfeil) så Aune Sand har jeg ikke sett.
Vi er jo forresten ikke få som leser disse tingene, marianne, det er bare ikke anerkjent å si at vi liker det. Det er som å dytte seg selv ned i trasjuniverset. Dette er "bare kikking" sier folk. Hva ligger i dette bare-et.
Når jeg tenker meg om, tror jeg det er enkeltpersoner som fascinerer meg i sakene. Kristi Brud, Bolivia-Stina, Kjell Alrich Schumann, og det ble ikke fart i saken om Maddes samlivskrise før trønderjenta Tora Uppstrøm Berg dukket opp. Hvis man googler Madeleine (jeg gjorde det for å finne navnet på Jonas Bergströms sidespeang) kommer forresten både Bolivia og det svenske kongehuset opp. Men ingen av madeleinene er blant de jeg er mest opptatt av i sine respektive saker. Og hvorfor jeg er opptatt av Lisa Stokke forstår jeg fortsatt ikke.
Kristi Brud!
Hun hadde jeg nesten glemt bort litt. Innimellom kommer jeg på de gamle, Souhaila Andrawes med krykkene, hva driver hun med for tiden.
Noen burde lage en TV-serie om hvor Big Brother-Rodney er hen nå til dags. Eller - jeg vet ikke.
Du har VGTV, vøtt. Her.
Du bør ikke se på TV for å se Rikingen og høre Aune rope MUS. Det ligger på VG-nett, og dessuten bor de rett nede i gata her. Hjelpes meg. Jeg ser på dem og rødmer langt inn i sjela.
Hvorfor vi leser det? Litt skrekkblandet fryd, kanskje. Hva vet jeg. Selv ser jeg ikke reality-TV, og jeg leser ikke Se og Hør, - og det er helt sant, altså, fakta faen! Men jeg sluker alt i avisene. Jeg leser ikke så mange aviser, - det har jeg ikke tid til, men hver dag får jeg med meg Fredriksstad Blad, Aftenposten og Dagbladet. Og så leser jeg Klassekampen på lørdag og streifer innom noen nettaviser. Poeng: Det er interessant å se i hvor varierende grad avisene skriver om dette og hint. Noen har hovedfokus på dramaqueens i alle aldre, - andre referer det samme stoffet som notiser. Men hvorfor? Fordi det står der. Lokalavisa vår er verst. Denne uka har de hatt hovedoppslag om russen i byen som hadde terrorkåring. Der var det noen som hadde sex på dansegulvet. I dag skrev de om en dame som er i kontakt med sin døde far!!! Verden går av hengslene, men dette er hva vår hjemlige avis finner det oportunt å skrive om. Så leser vi vel det, da.
Nyheter, skikkelige nyheter får jeg på radio fra jeg står opp om morgenen, avsluttet av Dagsnytt 18. Så ser jeg Dagsrevyen. Når jeg setter meg til med avisene om ettermiddagen hopper jeg ofte over alt nyhetsstoffet, bortsett fra der de blir kommentert, og jeg tenker oftere og oftere: Hva skal jeg med disse papiravisene hver dag? Tenk om de kunne kommet ut tre dager i uka eller deromkring. Nyhetsstoffet kunne de lagt til nettavisene, og så kunne vi fått alle kronikker, bakgrunnskommentarer osv osv i stedet. Det hadde holdt.
Takk for riking-lenke.
Som flere har vært inne på her, det er vanskelig å få grep om sine egne kriterier for utvelgelse. Jeg bryr meg ikke om Aune Sand og Marianne Aulie f.eks. Det kan tenkes det er fordi de er for kalkulerte.
Hun kjæresten til han som likner på han våpenkomikeren med bleika hår derimot. Når hun sier at alle skulle ønske de var meg nå, thats my moment.
Men så er det ikke helt sant det heller, jeg liker jo det kalkulerte ved Veronica Orderud, Arne Treholt for den saks skyld. Det øyeblikket av: Trodde du jeg skulle på den?
Ja den 18 år gamle glamourmodell-kjæresten fascinerer meg også. Hun virker smart og veldig dum på samme tid. Kanskje er hun smart og veldig 18 bare.
Du er forresten ikke den eneste som har sett likheten mellom Rikingen og Kristian Valen. F.eks. her på Twitter.
Ja, og det var jeg som var "anonym"over, sorry, kløna.
Nåh, nå er teksten forsøksvis ferdig. Så får vi se når redaktøren er ferdig med sine röstipoteter og har lest, om han vil ha den.
Han ville ha den, det er alltid en lettelse. Helge Øgrim (redaktøren i Journalisten) er en streng faen. Nå har jeg levert til ham i to år, så lenge siden er det at den første meldingen fra ham tikket inn på hotellrommet i New York.
Så nå skal jeg bare pirke mer,
pirk er bare gøy.
Takk for hjelpa forresten.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden