strike a pose

Jeg må visst finpusse på de signalene jeg sender ut, siden jeg går i selskaper i norges tenketanker for tiden. Jeg henter inspirasjon fra Fjordfittes gjennomgang av kjønnenes klesførsel og konsekvenser. Men kanskje særlig fra dagens avislesing. Det med klær og sko (særlig sko) pupper og sminke er effekter jeg har hatt mange år til å tenke på og utvikle strategier for.

Men herregud, hva glemte jeg ikke rent?

Hva jeg gjør med hendene. Jeg pleier å bruke dem til å holde mat og glass på fest. Hvis ikke hendene er opptatt med det, henger de rett ned, noe jeg mener skal si noe om hvor avslappet, rolig og trygg jeg føler meg i situasjonen.

Men, hey!

Jeg ser jo nå at jeg har endel å jobbe med når jeg studerer Vebjørn Sands hånd-på-pannen-tenkepositur og Knausgårds foldede hender og elegante begymrede alvor. Ari Behn har hatt hånda på haka lenge.

Hender det at kvinner holder en hånd på panna eller under haka på denne nydelige måten? Det vil jeg begynner med i alle fall. I dag er det Aschehougs hagefest, i morgen FAFOs fest.

When all else fails and you long to be
Something better than you are today

EDIT:

Sannelig må jeg ikke rydde plass til Gert Nygårdshaugs pose og ytringer i dag, så herlig frekt, hånda både på brillene og pekende mot hjernen. Jeg tror Gert Nygårdshaug lurer oss når han sier at kvinner som er forfattere skriver om privatsfæren,
små spørsmål, kjærlighet, erotikk, ikke har krasse undertekster,
INGEN, han sier ingen etter Bergljot Hobæk Haff har skrevet om de store spørsmålene. Han lurer ikke meg, dette er en performance satt i scene av Nyhaugshaug i samarbeid med Unn Conradi Andersen
og blir nok avslørt i hennes neste prosjekt.