Mormor ville bare høre om Anna

Jeg ble glad da jeg så at Dagbladet trakk frem Anna fra Ødemarka i sin sommerserie om sakprosa som har forandret Norge.
Det var ikke det jeg hadde regnet med.

Jeg tenker på mormor som har vært død i mange år.
Mormor leste ikke bøker, mormor arbeidet. Hun hadde 8 unger og en stor gård etter nordnorske forhold og en mann som var driftig men også måtte dra på fiske og også brukte tid til å drive med gud.

Mormor, ja hva måtte mormor, jeg vet ikke ordentlig.
Hun hadde 8 unger. Og åkre. Og kyr. Og hun strikket. Når hun skulle kose seg satt hun oppe om natta og sydde klær til ungene etter mønstre som var moderne.

Mormor hadde ikke tid og krefter til å sette blomster på bordet.
Eller lyst, en blomsterbukett kunne hun vel alltids ha plukket, men jeg tror at den kosen mormor drev med var å sy klær om natta.

Moren min var barn og likte å plukke blomsterbuketter og hun sto og så ut gjennom vinduet og følte seg lite arbeidsom og tenkte på uendeligheten. Det var det ikke så mye rom for i den familien.

Da mormor var blitt gammel prøvde moren min å gjøre det hyggelig for henne med å lese høyt. Mormor brydde seg ikke om bøker, men Anna fra Ødemarka ville hun høre om. Anna hadde det litt verre enn mormor. Og senere kom det andre bøker som liknet den om Anna som hun også ville høre på.

Jeg tenker på mormor nå og at vi kanskje ikke er så forskjellige.
Det var lett å tøyse med Anna-fra-Ødemarkabøker og skillingsviser men det var det som liknet mormors liv mest tenker jeg, ikke mer kunstferdige bøker.

Og når sant skal sies vil jeg også lese bøker som jeg syns likner mest akkurat sånn som jeg tenker og har det. Eller nesten akkurat sånn, litt smartere bare.