Hva er det?

Det er 30 grader, jeg sitter bakgården som jeg pleier med skjøteledning. Jeg er ikke i Paris i kveld eller i morgen og hører på Tom Waits, tanken gjør meg trist. Men det er bra at anonym melder fra mobil at han er der og det er bra at ungen min ringte fra Edinburgh og fortalte at hun helt overraskende for seg selv hadde oppdaget at han spiller i byen på mandag og at hun har kjøpt billett.

Hva gjør jeg ellers, jeg jobber, jeg leser i senga i brevene som Bodil Cappelen og Olav H. Hauge sendte til hverandre, jeg ser på geraniumen som blomstrer, jeg kjenner lukten av høstfloksen,
jeg plukker vekk døde blader og tenker blant annet på at vi er glade for at Bodil Cappelen ga ut de brevene.

Hun tenkte på hva det var meningen at sånne enker som hun skulle gjøre med sånne brev. Brenne dem gjorde Nina Grieg.
Men da kommer det bare en professor og gir ut brev tenkte Bodil Cappelen og ga dem ut.

Vi tenker ikke at de er for private, vi er glade for å få se hva de skrev til hverandre og innbiller oss at det bare er fordi han var forfatter og ikke en som bare blogger om private ting på internettet.